hits

Det er ikke mitt problem

Kapittel 6.

Dagen etter kom Brre tidlig p jobben, han s over saken gjentatte ganger, bde voldtektssaken og kidnappingssaken som de holdt p med n. Han lurte p hvor Henriette holdt Maria, ogs lurte han p hvordan Maria hadde det, han var bekymret for henne, hun hadde vrt altfor lenge borte, til og med Hanne hadde spurt etter henne, s derfor ville Brre ha henne tilbake. S kom Adrian inn p kontoret. Brre vendte blikket sitt mot han. Hei, hvordan gr det med deg? sa Brre med en rolig tone.

Det kunne ha gtt bedre, men hvordan gr det med saken?

Jeg har sett gjennom voldtektssaken til Henriette Skagen. Etter at hun ble voldtatt s sakskte hun bde politiet og Kjartan Grov. Politiet betalte henne 250 000 kroner mens Kjartan Grov ikke betalte henne noe. Jeg har ogs lyst til snakke med Daniel vres sin ekskone i dag. Vi kan dra til henne n. sa Brre og reiste seg opp fra kontorstolen.

De gikk ut av politistasjonen og satt seg i bilen til Brre. Daniel vres sin ekskone bodde ikke i byen, hun bodde ute p landet med datteren sin Lise ? Marie. Brre og Adrian kom til ett lite hvitt hus ute p landet. De gikk bort til inngangsdren og ringte p. Ut kom det en kvinne. Hun hadde blondt hr, en hvit bluse p seg, ett dongeriskjrt, hun s veldig moderlig ut.

Brre Hoff, dette er Adrian Kvamme, vi kommer fra politiet, kan vi f komme inn?

Bare kom inn. sa kvinnen.

Brre og Adrian gikk inn i huset. De ville snakke med kvinnen i stuen.

Du er Daniel vres sin ekskone? spurte Brre da de hadde kommet inn i stuen.

Det er jeg dessverre. Jeg skjnner ikke hva som gikk galt med han. Den dagen jeg giftet meg med han? kvinnen tok en stor pause. ?han var verdens snilleste mann!

Hvorfor gikk du bort fra han? spurte Brre.

Kvinnen s p Brre da han stilte det sprsmlet. Hva er det jeg hrer? Har du ikke hrt om han?

Jo, jeg beskte han dessverre i gr.

Ja, nettopp. Jeg elsket han fra den dagen vi giftet oss. Jeg elsket han uansett om han mistet hret sitt. Men da jeg fikk hre at han hadde ftt sparken fra politiet lurte jeg jo veldig mye p hvorfor. Han sa at det bare var nedskjringer. S han ble sittende hjemme og drikke, han skte ikke p jobber engang s jeg fikk ordnet en jobb til han.

P golfklubben? undret Brre.

Ja, det var i vertfall bedre det en sitte hjemme og drikke. Men han skjerpet seg ikke. Etter ett halvt r s forlot jeg han. S fikk jeg hre at han hadde blitt arrestert. At han hadde voldtatt en stakkars jente. Han har en datter som n er 12 r! Hvilken farsfigur er han for henne?

Ok, tusen takk. sa Brre og begynte g.

Vent litt. Kan du gi meg den egentlige grunnen til at Daniel ble sparket fra politiet?

Er du sikker p at du vil hre det?

Ja.

Han ble sparket fordi han langet narkotika.

Det er helt perfekt det! Han ville i tillegg bli en etterforsker.

Ok, tusen takk igjen. sa Brre og de gikk ut igjen til bilen.

De satt seg inn i bilen, Brre startet den og kjrte tilbake til politistasjonen. P veien til politistasjonen.

S Daniel vres ville bli en etterforsker. sa Adrian.

Hadde han ikke solgt narkotika s hadde han fortsatt vrt lykkelig gift og vrt en etterforsker.

Hadde han?

Ja, etter at han fikk sparken fra politiet kom det ett brev til politiet om at Daniel kunne bli en etterforsker.

S da lurer jeg p hvorfor han solgte narkotika.

Han sa, fordi han trengte penger.

Imens ligger Maria p gulvet der som Henriette etterlot henne. Hun er svak fordi hun ikke har spist noe s srlig i de siste dagene. Drikke har hun ftt. Hun ser opp p det lille vinduet i rommet. Dren er lst, s Maria reiser seg opp og gr mot vinduet. Det er ikke spikret igjen. Det er malt igjen. Maria begynner klore bort malingen fra vinduet, det tar lang tid. Etter hvert s er det nesten ikke mer maling eller negler igjen. Maria klarer pne vinduet og kryper ut gjennom vinduet.

P politistasjonen noen timer senere sitter Brre p kontoret sitt og er bekymret. Adrian legger merke til det. Hva er det? spurte Adrian.

Datteren til Maria sa til meg i gr at hun savner moren sin.

Hei, vi leter etter henne.

Jeg har ikke hrt noe fra Henriette. Hvorfor gikk hun etter oss?

Kan det ikke ha vrt p grunn av sksmlet da? spurte Adrian forsiktig.

Vi betalte 250 000 kroner! Kjartan Grov betalte ingenting! Hva kommer Henriette til gjre med Maria nr hun har ftt pengene?

Jeg vet ikke, det er jo noen kidnappingssaker som ender med at nr kidnapperen fr pengene s dreper kidnapperen offeret.

Du trenger ikke si det til meg. sa Brre.

S kom Jens inn p kontoret der Brre og Adrian satt. De har funnet Maria. sa Jens.

ynene til Brre skjt opp da Jens sa det. Hva? Hvor?

Ved graven til Svein Stokke. Brre og Adrian reiste seg ganske raskt opp fra stolene da Jens sa det. Dere kan heller dra til sykehuset. Hun har allerede kommet frem.

Brre og Adrian gikk ut mot Brre sin bil, satt seg inn, Brre startet bilen og de kjrte det lille stykket mot sykehuset og ble henvist til rommet som Maria l p. Men frst s snakket de med en lege.

Hun har ikke spist p noen dager, ogs er hun dehydrert, da hun ble funnet hadde hun en svak puls. N er hun mye mer stabil.

Kommer hun til klare seg? spurte Brre.

Det kommer hun til gjre. Hun trenger hvile, s dere kan komme tilbake senere. sa legen og gikk.

Brre snudde seg mot Adrian. Det er bra at Maria endelig er trygg, men hvor er Henriette Skagen?

Imens har Henriette kommet tilbake til der som hun holder Maria fanget og lser seg inn i rommet da hun oppdaget at rommet er ganske tomt. Vinduet er pent og Henriette lper bort til det. FAEN! NEI! Henriette setter seg grtende ned p gulvet og ser tomt fremfor seg. S gr hun ut av rommet og tilbake til bilen. Hun kjrer ikke for lete etter Maria. Hun kjrer til Aleks sin hytte. Aleks er alene i hytten da hun kommer.

Hei, du er her? spurte Aleks da Henriette kom inn i hytten hans.

Henriette satt seg ned i sofaen og gjemte ansiktet sitt i fanget sitt. Jeg tabbet meg ut!

Aleks satt seg ned vedsiden av henne Hva mener du?

Jeg tabbet meg ut! Jeg kidnappet en kvinne og n har hun stukket av!

Vel, hva venter du p? Du m lete etter henne.

Hun har sikkert allerede blitt funnet!

Hvorfor kidnappet du henne da?

Fordi jeg ville ha penger.

Var familien hennes rik da?

Hun var en alene mor s helt sikkert ikke.

Vel, hr p dette tipset, neste gang du kidnapper noen s kidnapper du en ifra en rik familie. Men n m du ligge lavt en stund, ikke dra tilbake til der som du holdt den kvinnen. Men du ble voldtatt en gang? Av politiet?

Henriette nikket. Han ble arrestert. sa Henriette rolig.

Vil du at jeg skal? Aleks tok en liten pause. ?eliminere han?

Henriette s p Aleks da han sa det. Kan du det?

Det kan jeg. Henriette s en stund p Aleks fr hun byde seg bort til han og kysset han. Jeg antar at det var ett ja. Jeg m vite navnet hans. fortsatte Aleks.

Daniel vres.

Snart er det problemet ute av verden. sa Aleks.

Om kvelden p sykehuset har Brre, Julie, Hanne og Stian bestemt seg for beske Maria. Maria var n vken og i god form. Hun smilte ganske mye da Hanne kom lpende bort til henne.

Hun har savnet deg mye. sa Brre da de kom inn.

Og jeg har savnet hun! sa Maria mens hun ga Hanne en klem. Tusen takk for at dere har tatt s godt vare p Hanne!

Det gjr ingenting, hun har hatt det fint hos onkel Brre og tante Julie, ikke sant Hanne?

Hanne nikket mye p hodet. Jeg fikk holde Stian!

Fikk du det? S snilt av dem!

S pnet dren seg og inn kom Jens.

Hei Jens, hvordan gr det? spurte Maria.

Det gr fint. sa Jens til Maria, s vendte han blikket mot Brre. Brre, jeg m snakke med deg ute i korridoren.

Brre vendte blikket mot Jens, s fulgte han etter Jens ut i korridoren. De stilte seg vedsiden av sykehusrommet til Maria og lukket dren.

Hva er det? spurte Brre.

Daniel vres havnet i en slsskamp i fengselet. Han ble fraktet til ett sykehus ikke s srlig langt fra fengselet, han var ganske hardt skadet. Da han kom til sykehuset, dde han.

Hvem kan ha gjort det?

Det var 5 menn som slss med han. De ble frt inn i hver sin isolat celle. Det verste er at da en vakt skulle gi dem kveldsmaten deres, s fant han alle de fangene i isolat cellene hengt. De hadde tatt selvmord. Jeg har sett dette fr. Disse mennene var Aleksander Rdhavns menn.

Jeg hper ikke at han har tenkt til begynne for fullt her!

Du m ikke se bort fra det. sa Jens.

 

Slutt.

Det er ikke mitt problem

Kapittel 5.

Brre ville ha hjem Maria, han ville ha hun trygt hjem slik at Hanne kunne f tilbake moren sin igjen. Brre hadde akkurat n kommet p jobb, han var trett og drakk p sin tredje kopp med kaffe denne morgenen. Han gikk inn p kontoret og ville n finne ut hvorfor Daniel vres sluttet jobbe innen politiet. Adrian hadde ikke kommet p jobb enda. Brre skte opp navnet og fikk opp mye rart. Daniel hadde ikke sluttet innen politiet, han fikk sparken, fordi at han langet narkotika, han fikk ikke fengselsstraff men ett halvt r senere fikk han seg en jobb p Kjartan Grovs golfklubb. S forlot kona han. Daniel begynte gjre det drligere p jobben i golfklubben, s fikk Henriette Skagen en sommerjobb der. Hun jobbet der i to uker fr politiet ble kalt ut og de mtte arrestere Daniel vres. Han ble arrestert den samme dagen som Henriette ble voldtatt av han p. To av Kjartans arbeidere tok tak i han og holdt han ganske godt fast til politiet kom. Saken var over den samme dagen som Henriette ble voldtatt.

S hvorfor har hun kidnappet Maria? tenkte Brre stille.

Da skte Brre opp Henriette Skagens navn. Han fikk opp tre ting der. Voldtektssaken som hendte for 3 r siden og 2 sksml. Ett mot politiet og ett mot Kjartan Grov. Politiet betalte henne 250 000 kroner mens Kjartan Grov ikke betalte noe.

Jeg vil ha penger og du skal fikse meg det!

Hvorfor politiet? Kjartan Grov er veldig rik. Dessuten har politiet betalt Henriette. Brre s nrmere p sksmlet til politiet. Henriette krevde 2 millioner, hun fikk bare 250 000 kroner. Den ene dagen da hun ringte sa hun aldri hvor mye hun ville ha. Brre s deretter p sksmlet til Kjartan Grov. Der ville Henriette ha mer. 10 millioner, hun visste at han var rik. S kom Jens inn p kontoret til Brre.

Hei. sa Brre konsentrert.

Har du sett Adrian i dag? spurte Jens.

Nei, det har jeg ikke. Hva er det da?

Jeg har prvd ringe han uten noe svar. Den fyren er ny her og dere jobber med en sak!

Ok, jeg skal ta og lete etter han. Kanskje han har forsovet seg eller noe.

Brre reiste seg opp fra kontorstolen og begynte g ut av kontoret.

Hei, vent. Hva har du funnet? kom det fra Jens.

Politiet ble sakskt av Henriette Skagen. Jeg tror det er p grunn av Daniel vres. sa Brre.

Han gikk ut av politistasjonen, satt seg inn i bilen, startet den og kjrte mot leiligheten til Adrian. Da han kom dit gikk han bort til leiligheten og ringte p. Ut kom en kvinne.

Hei, Brre Hoff, er Adrian inne?

Jeg vet ikke hvor den idioten er, og jeg bryr meg ikke. sa kvinnen og lukket dren.

Brre stod bare ute i gangen, s gikk han tilbake til bilen sin. Han tilkalte noen politibiler og sa at de mtte lete etter en lysebl Mitsubishi ASX. Brre fant den ved ett motell. Han gikk inn i lobbyen og snakket med eieren.

Eieren av den lysebl Mitsubishi-en der ute, hvilket rom bor han p?

Rom 17, hva da?

Kunne jeg f reservenklene til det rommet? Han som stod bak disken til motellet s litt p Brre da han sa det. Vr s snill. tryglet Brre. S sukket han og tok frem en ekstra nkkel til rommet som Adrian var p. Tusen takk. sa Brre og gikk ut av lobbyen. Han gikk mot rommet som Adrian var p og lste seg inn. Da Brre kom inn satt Adrian der opp etter veggen full. S det er slik du tilbringer fridagen din? sa Brre da han s Adrian.

Hun forlater meg.

Hvem?

Kona mi. Da jeg kom hjem i gr s var hun i seng med en annen mann. Brre stod der og s p Adrian da han hadde sagt det. Jeg har ikke lyst til leve. fortsatte Adrian.

Du m ikke si sant! Du vil finne en annen!

Jeg har ikke noe sted bo. Kan jeg bo hos deg?

Huset til Brre var allerede fullt med bde Brre, Julie, Stian og Hanne.

Vi vil finne en plass til deg som du kan bo. Ikke mer drikking, ta og dusj deg s kommer jeg tilbake om ett par timer. Brre klappet Adrian p skulderen og gikk ut av motellrommet der han stttet p en konstabel. Du, hva heter du?

Pl Olav rensen.

Ta og pass p Adrian mens jeg er borte. sa Brre og gikk bort til bilen.

Han satt seg inn, startet den og kjrte tilbake til politistasjonen deretter gikk han opp til Jens sitt kontor.

Fant du Adrian? spurte Jens da Brre kom inn.

Ja, han vil trenge dagen i dag fri.

Hvorfor?

Kona hans har vrt utro. Jeg fant han p ett motellrom full.

Ok, han skal f dagen i dag fri. Hper han er bedre i morgen.

Det hper jeg ogs, en konstabel ved navn Pl Olav rensen passer p han.

Pl Olav rensen? Han er helt ny her, han er veldig flink ogs.

Ok, det er bra, men det er en ting til. Adrian har ikke noe sted bo.

Har han ikke? sa Jens slvt mens han s p pc-en sin.

Nei, vi m ordne ett sted til han.

Jens s opp p Brre igjen. Vel, det er politiskolen da, eller s kan han i verste fall f bo hos meg til han er kommet opp p bena.

Ok, han vil nok bli glad for hre det. Jeg tror jeg fr ha meg en tur bort p golfklubben igjen.

Hvorfor? undret Jens

Henriette Skagen sakskte bde politiet og Kjartan Grov etter at hun ble voldtatt. Politiet betalte henne 250 000 kroner mens Kjartan Grov ikke betalte henne noe. sa Brre og gikk ut av kontoret til Jens.

Brre gikk ut igjen til bilen sin, satt seg inn, startet den og kjrte til golfklubben til Kjartan Grov. Da han kom dit s han Andrea Grov komme lpende bort fra golfklubben, men han tenkte ikke s srlig mye p det. Brre parkerte bilen og gikk inn i golfklubben. Der inne stod Kjartan og kjeftet p noen ansatte. Det er ikke deres feil, det er bare datteren min som ikke gidder gjre noe!

S pekte den ene ansatte p Brre nr hun s han. Kjartan snudde seg mot han.

Kunne vi ha snakket litt mer? spurte Brre.

Kjartan sukket. Bli med meg. Brre gikk etter Kjartan inn p kontoret hans. Hva er det n? spurte Kjartan da de hadde kommet inn p kontoret hans.

Henriette Skagen sakskte dere, men dere betalte aldri. Hvorfor ikke?

Det er enkelt. Fordi jeg vant saken.

Fordi du vant saken?

Ja, og dessuten syntes advokatene mine at det var litt vel mye for en 16 ring be om 10 millioner. Hva skulle hun med alle de pengene?

S du bestemte deg for ikke betale noe?

Ja, jeg har gode advokater s jeg slapp betale.

Ok, takk. sa Brre kort og gikk ut av kontoret hans.

Han satt seg inn i bilen sin, startet den og begynte kjre. Da han hadde kommet til ett lyskryss la en hnd seg p skulderen hans.

Du m hjelpe meg! hrte han en kvinnestemme si.

Hva? Faen! Brre ble skremt da det hendte, han trodde han var alene i bilen.

Jeg har ikke noe sted bo! Johannes har sparket meg ut, far vil ikke at jeg skal bo hjemme hos han.

Andrea! F deg en jobb s vil faren din kanskje la deg bo hjemme hos han!

Er du spr? Jeg vil ikke jobbe!

Hva vil du da? Sitte hjemme hele dagen og ikke gjre noe?

Vel?nei.

S f deg en jobb! sa Brre strengt.

Jeg hater deg! sa Andrea og gikk ut av bilen til Brre.

Brre ble sittende igjen i bilen sin etter det. Daniel vres. sa han til seg selv fr han kjrte videre.

Brre kjrte ikke tilbake til politistasjonen, han kjrte til fengselet hvor Daniel vres satt fengslet. Han hadde tatt en telefon dit og sagt at han var p vei. Han ville vite to ting. Hvorfor Daniel hadde langet narkotika mens han jobbet innen politiet og hvorfor han voldtok Henriette. Daniel vres satt p ett forhrsrom i fengselet da Brre kom.

Hvem i helvete er du? spurte Daniel frekt da Brre kom inn i forhrsrommet.

Brre Hoff, jeg jobber innen politiet.

Du gjr det ja. Daniel vendte blikket bort.

Jeg vil vite to ting fra deg.

Jeg er ingen rotte. sa Daniel lavt.

Hvorfor langet du narkotika da du jobbet innen politiet?

Hva gjr ikke du det da? Daniel s p Brre igjen.

Nei, det gjr jeg ikke, hvorfor langet du narkotika?

Trengte mer penger.

Trengte mer penger? Brre s sprrende p Daniel.

Ja, det er viktig det og.

Du jobbet jo som en konstabel da du langet narkotika og jeg ser her at du hadde skt om bli en etterforsker.

Ville aldri ha blitt det.

Dette brevet kom til politistasjonen etter at du fikk sparken for ha langet narkotika. sa Brre og la ett brev p bordet foran Daniel. Visst du ikke hadde langet narkotika s hadde du tjent mer penger. fortsatte Brre.

Jeg hadde visstnok det.

Ok. sukket Brre. Hvorfor voldtok du Henriette Skagen?

Daniel s bort p Brre og begynte smile. Har du noen sinne sett p en dame som smiler mye til deg? Henriette smilte mye til meg og jeg visste at hun likte meg.

Hun kan ha smilt til deg fordi at hun ville vre hyggelig mot deg. Brre endret tonen sin.

Nei, hun likte meg, jvlig godt. Brre kjente at han begynte bli sint da Daniel sa de ordene. S hva med deg? Har du noe kjreste eller er du gift?

Hva har det med saken gjre? sa Brre med en irritabel stemme.

Er hun sexy eller?

Da reiste Brre seg opp fra stolen og slo til Daniel ganske hardt. F HAN TILBAKE TIL CELLA!

S gikk han ut av forhrsrommet, kom seg ut av fengselet, ut til bilen, satt seg inn, startet den og kjrte tilbake til politistasjonen. Da Brre hadde vrt p kontoret sitt i noen minutter kom Jens inn. Jeg fikk en telefon fra fengselet. Slo du til Daniel vres?

Ja, det gjorde jeg! Han var motbydelig!

Hva hendte? Brre var fortsatt sint. Jens s det p han. Er det noe som har hendt med deg fr? fortsatte Jens.

Brre sukket. Det som Daniel sa gikk jvlig hardt innp meg. Du vet da jeg var 17 r hadde jeg en kjreste som het Pernille. Jeg og hun hadde vrt ute en dag, s skulle jeg flge henne hjem da noen kom bak meg og stakk en kniv rett i ryggen p meg. Pernille ble voldtatt og deretter drept. Jeg kunne ikke gjre noe med det, jeg mtte g i terapi veldig lenge. Morderen ble heldigvis tatt. Han har sonet tiden sin, men jeg vet ikke om han har lrt.

 

Det er ikke mitt problem

Kapittel 4.

Blmerker, sprukken leppe, ut lugget hr, Brre ville ikke lese eller se mer av voldtektssaken til Henriette Skagen men han mtte, det han hadde lest s langt var grufullt. Han som hadde voldtatt Henriette satt n inne i fengsel, han hadde sonet 3 ut av 9 r. Henriette hadde endret seg veldig siden da hun ble voldtatt, men hvorfor ville hun kidnappe Maria? Svein fikk tatt mannen. Brre leste videre p saken og leste at Henriette ble voldtatt p golfklubben som hun hadde sommerjobb p da hun var 16 r. Den ble eid av Kjartan Grov. Brre ville snakke med han. Han gikk ut av kontoret, fant Adrian ute i lokalet.

Kommer du eller? spurte Brre.

Hvor skal vi? undret Adrian.

Til golfklubben. sa Brre og begynte g, Adrian fulgte etter han. De gikk ut mot Brres bil, satt seg inn, Brre startet den, s kjrte de mot golfklubben som Henriette jobbet p da hun var 16 r.

Hvorfor skal vi til golfklubben? spurte Adrian.

Henriette jobbet der da hun var 16 r. Den personen som voldtok henne jobbet ogs der, jeg vil veldig gjerne snakke med eieren av golfklubben, Kjartan Grov.

De ankom golfklubben, gikk inn i entreen, Brre spurte etter Kjartan Grov, etter hvert fikk de snakke med han p kontoret hans.  Hva gjelder det?

Det gjelder en av dine tidligere ansatte. Henriette Skagen. sa Brre kort.

Hva med henne?

Hun ble voldtatt her for 3 r siden.

Jeg vet det.

S pnet kontordren seg og Kjartan vendte blikket bort mot dren.

Far, du ville snakke med meg? hrte Brre en kvinnestemme si.

Ikke helt enda, Andrea. Bare vent litt. sa Kjartan strengt.

Andrea kom inn p kontoret og satt seg ned i en sofa, holdt mobilen sin foran seg og fiklet mye med den.

Kan du fortelle oss hvem Henriette ble voldtatt av? fortsatte Brre.

Hvorfor det? Han ble jo tatt! Kjartan hevet stemmen sin.

Jobbet han her? Brre var like rolig som fr.

Ja, det gjorde han. Ok, jeg skal finne frem navnet hans. sa Kjartan og gikk bort til skrivebordet sitt.

Da vendte Andrea blikket sitt bort p Brre. Er det sant at Lasse Urdal er dd?

Ja, han er dd. Brre vendte blikket mot Andrea.

Hva dde han av?

Han druknet.

Det fortjente han. sa Andrea og begynte se p mobilen sin igjen.

S kom Kjartan tilbake til Brre. Han heter Daniel vres. sa Kjartan kort.

Har han hatt noe rulleblad fra fr av?

Nei, han jobbet innen politiet. Jeg stolte 100% p han.

Ok, tusen takk. sa Brre og gikk ut av kontoret.

Adrian gikk etter. Da de hadde kommet ut i bilen s Brre tomt fremover.

Han jobbet innen politiet? undret Adrian da de hadde satt seg inn i bilen.

Jeg lurer p hva galt som skjedde. sa Brre og startet bilen.

De kjrte tilbake til politistasjonen, gikk ut av bilen, inn p politistasjonen og gikk opp p kontoret til Jens. Jens satt og jobbet med pc-en nr Brre og Adrian kom inn.

Jens, Daniel vres. sa Brre da de hadde kommet inn p kontoret.

Hva med han? spurte Jens da Brre nevnte det navnet.

Han jobbet innen politiet fr. Ogs var det han som voldtok Henriette Skagen.

Jeg skal se litt mer p det.

Jeg tror heller at vi alle skal se mer p det. sa Brre og de gikk ut av kontoret til Jens.

Imens har Aleks kommet frem til hytta si med Henriette. Han gr bak til bagasjerommet, pner det og lfter henne ut. S plasserer han, henne p en stol inne i hytta. Aleks er irritert. Har du noen problemer med meg? Aleks rettet ett vpen mot Henriette.

Skyt meg!

Hvorfor skal jeg det?

Som du sa! Jeg er en jente med pappa-problemer! Eller liker du det? Skyt meg! Aleks ble irritert av det som Henriette sa og skjt hull i ett vindu. Du sa at neste gang s bommer du ikke!

Jeg skal bytte ut det vinduet! Hva faen er galt med deg?

Er det noe galt med meg da? Vi alle er ikke perfekt!

Du har bare kranglet med meg. Kjeftet p meg. Brukket nesen min! Aleks hevet stemmen sin.

Jeg kan gjerne brekke noe annet som er strre enn nesen din! Aleks rettet vpenet sitt mot Henriette igjen. Skyt meg da! Du vil jo det! skrek Henriette ut. Aleks s veldig mye p Henriette, han var irritert, s la han vpenet sitt ned i sofaen og gikk mot henne. Han tok tak i henne og kysset henne. Henriette protesterte veldig mye. NEI! NEI!

Hva? Hvorfor ikke?

FORDI JEG HAR BLITT VOLDTATT FOR HELVETE!

Av hvem?

AV POLITIET! F MEG LS HERFRA!

Aleks fikk lst opp tauene til Henriette og hun gikk ut av hytta til Aleks.

Vent! kom det fra Aleks. Da snudde Henriette seg mot Aleks. La meg f kjre deg tilbake til der som jeg tok deg fra. Jeg skal ikke prve meg p noe. Jeg vil hjelpe deg. Henriette satt seg inn i bilen til Aleks, mens Aleks satt seg i frersetet, han startet bilen og begynte kjre, det var en kort og stille biltur. Da de hadde kommet frem snudde Aleks seg mot Henriette. Jeg kan hjelpe deg, du vet det?

Du har hjulpet nok. sa Henriette og gikk ut av bilen.

Det er ikke mitt problem

Kapittel 3.

Det var dagen etter og Maria l p gulvet nesten i svime da noen sprutet vann p henne. Hun vknet opp og framfor henne stod Henriette med en flaske vann. Drikk!

Maria tok tak i flasken og tok seg en slurk. Hvorfor gjr du dette?

Henriette svarte ikke. Hun bare gikk ut av rommet og lste dren. Hun satt seg inn i bilen og kjrte av grde.

Imens har Brre nettopp sttt opp og stelt seg. Ute p kjkkenet sitter Hanne spent og venter p frokosten. Julie stod i dusjen.

Hva pleier du ha p brdskiven da? spurte Brre.

Brunost.

Brunost, da skal vi finne frem litt brunost. Her er brdskiver, brunost, melk, juice og mye godt. S hrte Brre at Stian begynte grte. Klarer du smre p brdskiven din selv? spurte Brre.

Hanne nikket. Da gikk Brre ut p Stian sitt rom og plukket opp Stian. S kom Julie ut dit.

Er han vknet? spurte Julie.

Ja.

Jeg skal ta meg av han, du kan bare ta og spise frokost, s drar du p jobben.

Ok, jeg er glad i dere begge. sa Brre og ga Stian til Julie.

Brre spiste frokost og dro deretter p jobben, p vei dit s han Sara Skagen ved kirkegrden. Han stoppet bilen og fulgte etter henne. Sara gikk bort til en grav. Jeg beklager, jeg beklager s mye! Jeg elsker deg! Jeg skulle ikke ha hrt p henne! Hadde jeg heller hrt p deg s hadde du fortsatt vrt i live! Hper jeg!

Sara?

Sara reiste seg opp fra graven og s bort p Brre. Hun hadde trer i ynene. Noen har skjendet graven hans. Brre s bort p gravsteinen. Graffiti var skjendet over gravstenen hans. Hvem betalte for begravelsen? spurte Sara.

Det var ikke noen begravelse, Lasse kjente nesten ingen. Kommunen betalte for stenen. Det var en ganske billig sten.

Hva hadde hendt visst jeg hadde hrt p han?

Jeg vet ikke, Sara. Men ikke klandre deg selv. Sara nikket da Brre sa det. Jeg m dra p jobb n. Brre gikk bort fra kirkegrden og tilbake til bilen sin. S kjrte han til politistasjonen. Han gikk rett opp p kontoret sitt der bde Adrian og Jens var.

Voldtektssaken til Henriette Skagen er kommet. sa Adrian da Brre kom inn.

Flott, Lasse Urdals grav er blitt skjendet.

Hva? sa Jens irritert.

Ok, nr kan de dde f fred?

Visstnok aldri, i vertfall ikke Lasse.

S ute i en annen skog s gr Henriette p tur igjen. Hun har hodet full av tanker men tankene flyr bort da plutselig Aleks kommer bort til henne.

Hei, det der med nesen, au.

Jeg kan gjre det en annen plass ogs! sa Henriette med en hy tone.

Aleks begynte le, s la han armen sin rundt henne. Det var noe som Henriette ikke likte.

Kan du slutte eller? Henriette skjv bort armen til Aleks.

S du liker g p tur eller?

Ja, helst uten menn som klenger seg opp mot meg.

, s du vil leke eller?

Ja, og jeg vinner alltid. Men visst jeg vinner mot deg s dreper du vel meg sann som du drepte Lasse Urdal.

Ja, han var en idiot egentlig. S, hva med deg?

Hva med meg?

Ja, jeg ser at du har problemer, hva pappa-problemer? Henriette slo Aleks veldig hardt i magen og lp bort fra han. S med ett kom det ett skudd bakfra henne og hun frs helt. Det neste skuddet treffer faktisk! Snu deg rundt!

Henriette snudde seg mot Aleks som holdt ett skytevpen. Aleks gikk bort til henne og tok henne hardt i armen. S gikk de begge til en bil.  Henriette ble bundet og lagt i bagasjerommet p bilen.

Det er ikke mitt problem

Kapittel 2.

Brre kommer rkjrende mot politistasjonen og lper opp mot kontoret sitt. Adrian fr ye p han i frste etasje og lper etter. Brre setter seg ned foran pc-en og ser p overvkningsfilmen der Maria ble kidnappet.

Hva er det? spurte Adrian.

Vi m finne ut hvem hun er!

Kvinnen som kidnappet Maria, hadde p seg en kaps s ansiktet hennes var vanskelig se.

En time senere gr den samme kvinnen ute i skogen da hun helt plutselig blir tatt bakfra og lagt ned.

Deg igjen, du m vre forelsket i meg.

Ha deg bort fra meg! skrek kvinnen ut.

Hvorfor det? spurte mannen.

Du flger etter meg! kvinnen var irritert.

Hytta mi er like borte her, skal vi bort dit og gjre saker som vi ikke vil angre p?

Da slo kvinnen til mannen ganske hardt og prvde komme seg bort fra han.

HEI! mannen hevet stemmen sin.

Ha deg bort!

Hvorfor det? Hvordan gikk det p jobb? Ser du jeg bryr meg om deg. sa mannen med en rolig stemme.

S hrte de begge en bil komme. Kvinnen fikk panikk og slo albuen sin rett opp i nesen til mannen. De andre som hadde kommet, s det og kom lpende mot kvinnen. Hun ble tatt av to menn.

Aleks! Skal vi drepe henne?

Nei, Espen! La hun leve! La hun f g! Bare hent ett hndkle til meg!

Kvinnen lp bort og Aleks kom seg opp p bena.

Hei, Aleks, vi fant graven til Lasse Urdal i natt.

F se, f se. sa Aleks og tok tak i mobilen til Ulrik. Han s p ett bilde som de hadde tatt med mobilen til Ulrik. S begynte han le. Takk for ingenting! Den var flott! Han er dd! Det er ogs flott!

Kvinnen hadde hrt alt som mennene hadde sagt. Hun lp videre innover skogen helt til hun kom til bilen sin. Da tok hun opp mobilen sin og ringte til storessteren sin Sara. Henriette?

Sara, kjente du ikke en Lasse Urdal?

Jo, det gjorde jeg. Jeg var sammen med han i litt over ett r. Men hvor er du? Politiet er hjemme hos mor og far.

Lasse er dd. Jeg tror han er drept. sa Henriette og la p.

Brre og Adrian hadde funnet ut hvem som hadde kidnappet Maria. Det var en ung kvinne som het Henriette Skagen. Hun bodde hjemme hos foreldrene sine. Brre og Adrian var der n.

Kan dere fortelle oss litt om henne? spurte Brre.

Moren til Henriette gikk bort til en bokhylle og hentet ett bilde. S kom hun tilbake med det. Dette var Henriette da hun var 16 r. Ett par uker senere s hun ikke s srlig glad ut lengre.

Brre og Adrian s p bildet av Henriette. P bildet s smilte hun og hadde hret sitt lst.

Hva skjedde? spurte Brre.

Hun ble voldtatt. Hun har aldri vrt seg selv siden den gangen.

Ble personen som voldtok hun, tatt?

Ja, det ble han. Hun hadde en sommerjobb da hun ble voldtatt.

Hvor jobbet hun?

P golfbanen, hun delte ut golfkller. Hun var 16 mens han var? moren til Henriette fikk trer i ynene og mtte ta en stor pause. ?42 r! kom det svakt fra henne.

Hvem jobbet med saken?

Det var en Svein Stokke. sa faren til Henriette.

Ok, takk. sa Brre og de gikk ut av huset.

Da de hadde kommet ut av huset og gikk mot bilen til Brre kom en kvinne gende mot dem. Kan jeg f snakke med dere? spurte hun.

Ja, selvflgelig. sa Brre.  Hva heter du?

Sara Skagen. Er det sant at Lasse Urdal er dd?

Hva, kjente du han?

Jeg var sammen med han i litt over ett r. Hva dde han av?

Han druknet, vi ser p det som ett drap. Sara begynte grte. Brre s bekymringsfullt p henne. Gr det bra med deg? spurte Brre.

Jeg fikk aldri sagt det!

Sagt hva? undret Brre.

Sagt unnskyld!

Hva mener du?

Sara trket trene sine. Jeg var ung og dum! Det var frste dag p videregende! Jeg gikk design og hndverk. Lasse gikk elektrofag. Under frste time kom det en jente som jeg aldri hadde sett fr bort til meg. Hun sa at Lasse hadde drept foreldrene sine!

Lasse var vitne til se faren sin bli skutt nr han var 7 r. sa Brre beroligende.

Jeg vet! Det tok s mange r for meg skjnne det! Han var s god mot meg! Og n er han dd! sa Sara mens hun trket trene sine.

Hvem var det som sa at Lasse hadde drept foreldrene sine?

Hun heter Andrea Grov.

Ok, tusen takk. sa Brre og de satt seg inn i bilen hans.

Brre startet bilen og de kjrte bort fra huset til familien Skagen. Brre var irritert, Adrian la merke til det. Gr det bra eller? spurte Adrian.

Noen har tatt hnden sin inn i brystet mitt og dratt hjertet mitt ut!

Hva? undret Adrian.

Noe som Lasse Urdal en gang sa til meg!

Du kjente han?

Ja.

Vel, jeg har hrt om han, jeg visste ikke engang at han var dd.

Brre sukket.  Vi fant han i ett bagasjerom p en bil. Bilen var dumpet i sjen. En kaptein om bord en bt fant den flytende. Han hadde vrt der i ett par timer.

Har dere noen mistenkte? undret Adrian.

Nei, saken er ogs ulst. Vi fant blod inni bagasjerommet men det kom tilbake ukjent. En ukjent mann.

De kom tilbake til politistasjonen, Brre parkerte bilen sin, s steg de ut av bilen og gikk opp til Brres kontor.

Vi m se p voldtektssaken til Henriette Skagen. sa Brre da de hadde kommet inn p kontoret til Brre.

Ja, jeg lurer p hvorfor hun gr etter politiet.

Aner ikke, det finner vi ut.

Det er ikke mitt problem

Kapittel 1.

Det er en varm sommerdag, ute i skogen gr det en kvinne. Hun er ikke kledd for en skogstur, hun har p seg en t-skjorte, dongeribukse og joggesko. Utslitte joggesko. T-skjorten er limegrnn og flekkete, dongeribuksen har mye hull p seg. Hun smyger seg mellom trrne, med ett s blir hun tatt bakfra og lagt ned.

Hvem er du? spr en mann.

Slipp meg ls. sa kvinnen rolig.

Flott forsk. Hvem er du? fortsatte mannen.

Jeg sa, SLIPP MEG LS! kvinnen slo albuen rett i magen p mannen. Han fikk problemer med puste.

Kvinnen kom seg p bena, deretter s hun p han, s begynte han le. Ok, slipp meg ls. Hva gjr du her?

Sarkasme? Jeg skal p jobb!

Jobb? Jobben din er her med meg!

Godt forsk. sa kvinnen og gikk.

P politistasjonen sitter Brre og jobber med papirarbeid da det kommer en mann inn p kontoret hans.

Brre Hoff? Brre s opp da navnet hans ble nevnt, der stod det en mann med blondt hr, bl yne, han hadde p seg en lys dress, han stod og smilte mot Brre. Hei, Adrian Kvamme, jeg stepper inn for Line Hansen mens hun har mammapermisjon.

Hei, wow, jeg har ikke sett en s blond mann fr!

Jeg har hrt det fr, folk tror at jeg er interessert i menn men jeg er ikke det. Jeg er gift med en kvinne faktisk.

Ok, vel vi har ikke ftt noen sak enda. Men vi vil nok f det.

I byen er Maria p vei til kirkegrden, det er n over ett r siden ektemannen hennes Svein dde. Hun vil gjerne beske graven fr hun og datteren hennes drar p ferie i morgen. Hun kommer frem til kirkegrden, gr ut av bilen og mot graven til Svein. S nr hun kommer bort til graven setter hun seg ned p huk og luker vekk litt ugress i blomsterbedet.

Jeg savner deg, jeg kunne nske at du var her. Men du passer helt sikkert p meg og Hanne. Jeg elsker deg fortsatt.

Maria hadde trer i ynene. Etter noen minutter gikk hun bort til bilen sin igjen. Da hun kom til bilen hennes kom en kvinne lpende.

Du m hjelpe meg! Han blr!

Hva? sa Maria og s etter kvinnen.

Han blr!

Kvinnen lp bort fra bilen til Maria og Maria lp etter, de kom til en liten utslitt varebil.

Hvor er han?

Her.

Maria snudde seg mot kvinnen, s ble alt svart.

Ett par timer senere p politistasjonen kommer Jens gende inn p Brres kontor.

Kjenner du Maria Stokke? spurte Jens.

Ja, Svein var den gamle kollegaen min, han var gift med henne. Hva er det da?

En barnehage ringte n nettopp, Maria har ikke hentet datteren sin, hun skulle ha hentet henne for over en time siden.

Jeg skal dra hjem til henne. sa Brre og reiste seg opp.

Han gikk ut av kontoret sitt og fant Adrian ikke s srlig langt unna kontoret, de begge gikk ut av politistasjonen, satt seg inn i bilen til Brre, Brre startet den og de dro hjem til Maria. Maria hadde flyttet til ett nytt hjem etter at Svein hadde ddd, n bodde hun i ett lysegrtt hus, med en flott hage foran.

Det er ikke noe bil her. sa Adrian.

Nei, jeg tar og ringer p. Brre ringte p og de begge ventet. Ingen kom ut. Vi fr ta lete etter bilen hennes. fortsatte Brre.

Hvilken bil har hun da?

En Volvo V90. En slvgr en. sa Brre og gikk mot bilen sin. Han satt seg inn, startet den, ventet p at Adrian skulle sette seg inn, s kjrte han av grde. De lette rundt omkring i byen, etter hvert s fant de den stende ved kirkegrden. Du venter her, s gr jeg inn p kirkegrden og leter etter henne.

Brre gikk inn p kirkegrden, bort til Sveins grav, hun var ikke se der, s han gjennomskte kirkegrden, ikke ett eneste spor av henne. S gikk han tilbake til Adrian.

Jeg har funnet blod. sa Adrian.

Blod? Brre gikk bort til Adrian. Det var ikke mye blod, bare litt. Det er ett overvkningskamera her. Kanskje det kan fortelle oss hva som har hendt. Akkurat n s er jeg bekymret for Maria.

De tok med seg videoene fra overvkningskameraet til politistasjonen, fikk sett p det p kontoret til Brre og s at Maria ble sltt rett ned av en annen kvinne, s ble hun lagt inn i en hvit varebil uten noen registreringsnummer.

Har datteren noen far? spurte Adrian.

Svein ble drept for over ett r siden. Noen m ta vare p datteren hennes.

Brre reiste seg opp og gikk ut av kontoret sitt. Han reiste mot barnehagen som Hanne gikk p, en frskolelrer passet p henne.

Hei beklager, jeg kan ta hun n. sa Brre og lftet opp Hanne.

Han bar Hanne ut i bilen og kjrte hjemover. Da han hadde kommet hjem bar han Hanne inn i huset. Julie var sjokkert over det hun s. Brre? undret Julie da Brre kom med Hanne inn dren.

Du vet Svein Stokke?

Ja?

Maria har blitt kidnappet. hvisket Brre. Julie mpte av det som Brre sa. Vi m passe p Hanne til hun kommer hjem. fortsatte Brre

Ok, jeg skal gjre det.

Flott, jeg m tilbake til jobb.

Brre gikk ut i bilen og begynte kjre av grde mot politistasjonen. S fikk han en telefon. Brre Hoff.

Kjenner du denne megga her? hrte han en kvinnestemme si.

Brre!

Maria?

Ja, jeg vil ha penger og du skal fikse meg det! Hvis ikke dr den megga som jeg har n!

Vent!

Vent hva?

Maria har en datter! Datteren hennes mistet faren sin i fjor! Hun kan ikke miste moren sin n! Hun er bare 5 r! tryglet Brre.

Det er ikke mitt problem! sa hun og la p.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 6.

45 minutter senere.

Brre rkjrer mot havnen i byen hvor en politibt venter p dem, Tommy ser konstant ned p mobilen sin. Mobilen til Lasse var i bevegelse, men lever Lasse?

  • Hvor er de? spurte Brre.
  • De nrmer seg fyrtrnet.
  • Fyrtrnet?
  • Ja, de er kanskje fem minutter unna.
  • Fy faen! De har tenkt til dumpe bilen i sjen!
  • Hva med Lasse?
  • Han er helt sikkert inni bilen!

Brre stoppet bilen, de begge lp ut av bilen og mot politibten. Da de steg om bord i bten kjrte betjenten av grde.

  • Hvor skal dere?
  • Til fyrtrnet! Helst snarest!
  • Brre.
  • Ja.
  • Jeg mistet kontakten med Lasses mobil.
  • De har dumpet bilen uti sjen, med han inni. Ha oss til fyrtrnet! N!

Turen til fyrtrnet tok nesten fem minutter, da de kom dit, lette de nye etter Lasse.

  • Ser du han?
  • Nei, kjr nrmere fyrtrnet, han kan vre ganske nrt land.

Da begynte Tommy lyse p land ogs.

  • Hva gjr du?
  • Du sa at han kan vre nrt land, han kan ogs vre p land.
  • Han kan ogs vre i bilen. Vent! Jeg ser noe! Sving mot babord helt til jeg sier stopp!

Betjenten svingte mot babord ett lite stykke, helt til Brre sa at det var nok, s kjrte de mot det som Brre s ute i vannet.

  • Nei, nei, nei. Ikke si at vi kom for sent!
  • Vi har ikke kommet for sent, hjelp meg med f han opp i bten her.

De fikk han opp i bten, snudde han rundt p ryggen, s at det var Lasse, han mtte ha flyktet fra bilen. Tommy sukket, mens Brre gjorde det han kunne for redde han. Tommy gikk ned i lugaren for hente noen tepper, slik at Lasse ikke var altfor kald. Da Tommy kom opp igjen med teppene, drev Brre fortsatt p med hjerte og lunge redning.

  • Er det for sent? spurte Tommy.
  • Vet ikke hvor lenge han l i vannet, men han har en svak puls, s vi har en sjanse.

Tommy la ned teppene, mens Brre fortsatte med hjerte og lungeredningen. Etter hvert kom det litt liv fra Lasse. Han hostet veldig mye vann opp.

  • Jeg sa at vi hadde en sjanse.
  • La oss f han ned i lugaren, slik at han fr hvilt litt.
  • Lasse, f armen din rundt skulderen min.

Lasse tok armen sin rundt skulderen til Brre, s kom Tommy og ville hjelpe.

  • Trenger ikke hjelp. Ble trent opp i forsvaret, sa Brre og lftet opp Lasse.

Lasse reagerte det knapt, han sov nesten da Brre bar han ned i lugaren. S la Brre han ned p en seng som var i lugaren. Tommy la teppene over han, etter at han hadde blitt lagt ned.

  • Klarer han seg?
  • Det gjr han, han trenger bare varme, svn, tilsyn, nr han vkner s vil han trenge varm mat, varm drikke og en lege til se p han.

De dro tilbake til byen, s nr de kom tilbake til havnen, gikk Brre bort til Lasse.

  • Lasse, n skjer det saker og ting her. Kan du vkne?

Lasse bare mumlet da Brre sa det.

  • Lasse, n kommer folk fra ambulansetjenesten inn, legger deg opp p en bre, og legger ett laken over deg, slik at visst noen ser at vi kommer ut, s ser de at her har det skjedd noe, her har noen ddd.
  • Er jeg dd? mumlet Lasse.
  • Nei, du er ikke dd. Vi skal bare hjelpe deg med vitnebeskyttelsen, ved arrangere din dd, derfor m du ikke bli redd.
  • Ok.

Flere folk fra ambulansetjenesten kom inn i bten, la Lasse opp p en sykehusbre, deretter la de ett laken over han.

  • Lasse, det kommer til g bra, ok?
  • Ok.

S begynte de bre Lasse ut, en ambulanse stod klar der ute og ventet p han. De pnet ambulansen, s trillet de han inn. Deretter kjrte de av grde mot sykehuset med han. Nr de kom frem, stod det en politibil der med sotete vinduer der. De trillet Lasse ut, bort til politibilen, la Lasse inn i politibilen, deretter la de en stor dukke p sykehusbren, fr de trillet den inn i sykehuset. Etter noen minutter gikk politimannen inn i bilen, slo p sirenene, og kjrte fra stedet. Nr han var utenfor byen, slo han av sirenene. Da kjrte han bare ganske fort helt til han kom til militrbasen. Da gikk han ut av politibilen.

  • Gikk det bra? Du ble ikke forfulgt?
  • Det gikk fint. Han ligger baki.

De gikk mot politibilen, pnet bakdren p politibilen, sjekket pulsen p Lasse, s lftet han ene Lasse opp og begynte bre han ut av politibilen, mens Lasse sov. Lasse mumlet en hel del, mens han ble bret.

  • Jeg vil sove inntil deg.

Da stoppet han opp, s ned p Lasse mens han sov. Ganske sprrende.

  • Han mente ikke det, han mumler Brre.
  • Han snakker mens han sover.

Brre gikk videre, s kom de til en brakke, Tommy pnet dren, slik at Brre kunne komme inn, og legge Lasse ned p en seng, ved siden av sengen satt Line og s ned p han.

  • Er han dd?
  • Han sover bare. Han trenger litt hvile.
  • Jeg rensker kuttene hans, og srene hans.

Line fant frem ett frstehjelpskrin, tok frem litt bandasjer, desinfeksjonsmiddel og bomull, s begynte hun renske srene til Lasse. Lasse reagerte litt p det, men han vknet ikke. Brre og Tommy satt borte ved ett bord med Lasse sin mobil for underske hva som hadde kommet inn p mikrofonen.

  • Line, det kan komme litt flelsesladede saker her n.
  • Ok, det gr fint. Jeg vet at han har det bra n.

Brre hadde koblet mikrofonen til en datamaskin, s hentet de alle filene, og hrte p dem.

  • Jeg brt meg akkurat ut fra en polititransport, fordi noen har sagt at jeg har drept en tenring.
  • Ja, har du ikke det da?
  • Nei, jeg har ikke det, Aleks. Jeg vet at dette er ditt spill, du skjt meg i gr, s drepte du den tenringen og la skylden p MEG! Hva, drepte du fosterfaren min ogs?
  • Hvem sier at jeg drepte den teite fosterfaren din?
  • Ok, du er ferdig!

Deretter hrte Brre og Tommy noen skritt etterfulgt av litt slssing. S hrte de at en dr pnet seg og at noen ble skubbet ut.

  • Du br ikke kdde med meg! Ta han Terje!

Det tok en stund, s hrte de begge en stnnelyd, fr det ble stille igjen.

  • Vil du slss?
  • Jeg er fdt til slss!

Deretter hrte de mer slssing, de hrte andre folk i tillegg som heiet, men det er ikke det eneste.

  • TERJE! NEI!

S hrte de ett skikkelig slag og at noen falt om, deretter ble det roligere, ikke mer slssing, men fortsatt snakking.

  • Ta tak i bena hans, s legger vi han i bagasjerommet p bilen hans.
  • Nei, vr s snill!
  • Ulrik, han er ikke broren din. Han er ingenting.
  • Du vet ingenting!
  • Hva sa du?
  • Ingenting.
  • HVA SA DU?!
  • Unnskyld!
  • Du er heldig at jeg ikke lar deg ende opp, slik som Lasse! Ta bena hans, Terje! S kjrer du bilen hans, mens Espen kjrer sin egen bil ut mot fyrtrnet! S blir vi kvitt dette problemet en gang for alle!

S slo Brre lydopptaket av, Tommy hadde notert ned alle navnene, mens Line satt borte ved Lasse med trer i ynene.

  • Hvorfor finnes det ondskap i verden?
  • Jeg vet ikke, Line. Men visst det ikke hadde fantes ondskap i verden, s hadde vi ikke hatt noe gjre.
  • Vi hadde vel hatt noe gjre, men vi hadde vel hatt en annen jobb. Det er bare, Lasse kunne ha ddd i dag.
  • Jeg kan aldri d.

Line s ned p Lasse, han hadde pnet ynene sine og s opp p henne, da ga Line han en klem.

  • Jeg var bekymret for deg.
  • Ikke vr det.
  • Jeg er det ofte.

Da reiste Tommy seg, s gikk han mot Line og Lasse.

  • Jeg tror du heller kan gi denne til henne, sa Tommy og ga Lasse kosebamsen.
  • Det er vel tanken som gjelder, sa Lasse og ga Line en hvit kosebamse.
  • Til barnet?

Lasse nikket, s kom Brre bort.

  • Jeg er nysgjerrig p dere to. Er dere forelsket i hverandre?
  • Jeg elsker i vertfall hun.
  • Hvordan hendte dette?
  • Det hendte for ett par mneder siden. Da jeg kidnappet henne. Veldig romantisk ikke sant?
  • Jeg vet at dere kysset akkurat da, Line fortalte meg det.
  • Jeg ringte han p nyttrsaften, Brre. Vi mttes, s l vi sammen, jeg angret allerede dagen etter, men han sa at han var ferdig med alt det kriminelle.
  • Jeg brer ikke noe vpen akkurat n. Jeg har ikke gjort det siden julaften.
  • S den siste personen du drepte, var Nils Falken?
  • Ja, og jeg flte meg elendig.
  • Hvordan elendig?
  • Nils Falken var jo en av de som drepte faren min, nr jeg drepte han, kjente jeg at faren min ikke ville at dette skulle skje. Han hadde jo sonet tiden sin og alt.
  • S hvorfor gjorde du det?
  • Nei, drlig barndom, jeg mistet jo foreldrene mine da jeg var 7 r. Da jeg var 13 r prvde fostermoren min drepe meg, jeg havnet p sykehus med brukket ben, deretter p psykiatrisk, fordi jeg prvde ta selvmord, s det er ikke bare, bare.

Brre sukket, deretter s han bort p Lasse.

  • Er du klar til dra?
  • Ja, m bare si farvel til fruen her.
  • Hun kan bli med til der du skal reise fra.

Line tok tak i hnden til Lasse, de begge reiste seg og gikk ut av brakka som de var i, s bort til en fly hangar. Utenfor stod det ett fly som skulle frakte Lasse til sikkerhet. Da de kom bort, snudde Lasse seg mot Line.

  • Jeg er aldri god p si farvel.
  • Kom hit, sa Line og ga Lasse en klem.
  • h, n kommer trene!
  • Jeg kommer til savne deg! Ikke vr for lenge borte!
  • Da m ikke Aleks gjemme seg ute i skogen altfor lenge.
  • Det er bare urettferdig!
  • Jeg vet!
  • Visst jeg fr en jente, kaller jeg henne opp etter moren din.
  • Det trenger du ikke, Line.
  • Men jeg vil det.
  • Jeg m dra n, sa Lasse og begynte g mot flyet.
  • Vent litt!

Line tok tak i hnden til Lasse, og ga han en ekstra klem.

  • Jeg elsker deg, Lasse!
  • Jeg elsker deg ogs, Line! Jeg elsker deg! Jeg m dra n. Elsker deg, sa Lasse og kysset Line p kinnet.

Lasse gikk bort til flyet, nr han nesten var inne i flyet, snudde han seg for se p Line, Brre og Tommy.

  • Jeg kommer tilbake, da kommer jeg tilbake lovlydig. Da skal jeg gifte meg med deg, Line Hansen!

Deretter gikk Lasse om bord i flyet, mens Line snudde seg mot Brre og Tommy.

  • Fant vi ut hvem som drepte fosterfaren hans?
  • De ble arrestert i dag, mens vi holdt p med dette. Det var noen tenringer. Jens avhrer dem, og har overtatt den saken. N er denne saken over, men en annen sak begynt. F Aleksander Rdhavn arrestert og frt til retten. Men vi m begynne p bunnen, fr vi kan ta selveste sjefen. Men la oss dra hjem n.

De satt seg i hver sin bil, s kjrte de av grde, til hver deres hjem, da Brre kom hjem til sitt hus, og steg ut av bilen sin, kom svigerfaren hans ut av huset.

  • Sett deg inn i bilen igjen!
  • Hva er det da?
  • Sett deg inn i den idiotiske skranglekassa di, fr jeg tvinger deg! S starter du den, og kjrer mot sykehuset!
  • Hva har hendt?
  • Julie fder, vi har prvd f tak i deg! Men du svarte ikke!

Brre lp mot bilen sin, pnet frerdren, satt seg inn, det samme gjorde svigerfaren hans, Sverre. Brre startet bilen, rygget raskt ut av innkjrselen, s kjrte han mot sykehuset.

  • Jobber du ikke innen politiet?
  • Jo, det gjr jeg.
  • Bruk sikkerhetsbelte, i vertfall slik som du kjrer.
  • Julie fder. Hvor lenge har hun vrt p sykehuset?
  • I 3 timer. S snnen din er vel nesten fdt n. Hvorfor var du s lenge p jobb da?
  • Mtte sende en person til vitnebeskyttelse.
  • Ja, det er sikkert din unnskyldning p alt.

Brre ble irritert, s kom de frem til sykehuset, Brre parkerte foran akuttinngangen, s lp han inn i lobbyen.

  • Julie Hoff, hvor er hun?
  • Er du familie?
  • Jeg er ektemannen hennes.
  • Hun er p rom 506.

Brre lp nedover i gangen, kom til heisen, fikk seg en heis og kom seg opp i femte etasje, Sverre var ikke s rask som Brre s han mtte ta en annen heis, Brre kom opp i femte etasje, fant rom 506, og gikk inn, der var Julie og moren hennes Ellen. Julie var virkelig i rier.

  • Julie!
  • HVOR FAEN HAR DU VRT?!
  • Beklager, jeg er her n.
  • h, det er veldig bra, jeg bare skviser snnen vr ut av meg! Men du gidder ikke en gang SVARE P TELEFONEN!

Brre satt seg ned vedsiden av Julie, s ga han henne, hnden sin.

  • Jeg trenger faen meg ikke hnden din n! Jeg er sterk!

Brre holdt hnden sin der, bare i tilfelle hun ville trenge den.

  • Jeg sa at jeg ikke TRENGER DEN! sa Julie og slo til Brre.

Julie slo faktisk Brre s pass hardt at, han falt om og besvimte, da tilkalte sykepleieren mer hjelp slik at, Brre fikk litt hjelp. Morgenen etter vknet han opp p ett sykehusrom helt alene. Han tittet litt rundt om kring seg og s en lapp. Da plukket han opp den lappen.

Jeg tror du m bo hos broren din en stund. Du bare prioriterer jobb. Det er bare feil, det er mye viktigere med familie, jeg m tenke. Jeg sier ikke at det er over, jeg m bare tenke over at du ikke var der i gr. Beklager at jeg slo deg.

Brre sukket, s noen dager senere, kommer Brre ut av en matbutikk med mange pakker med bl servietter. Han dro av grde til politistasjonen, da han kom frem, gikk han opp p kontoret sitt, pakket opp en pakke med bl servietter, tok ut en serviett, s begynte han lage en origami rose. S kom Tommy inn p kontoret hans.

  • Har snnen din blitt fdt n?

Brre s opp p Tommy da han sa det.

  • Veldig mange bl servietter, hva driver du med?
  • Jobber med en sak.
  • Hvilken sak? Hva slags serviett som er drapsvpenet?
  • Du husker vel hvordan jeg ble sammen med Julie?
  • Ja.
  • Nr vi sendte, den du vet bort, s begynte kona mi fde. Da jeg kom hjem, hadde hun vrt p sykehus i 3 timer. Hun vil ikke at jeg skal flytte hjem enda.
  • Har du mtt snnen din da?
  • Nei.
  • Jeg sa at du mtte ringe hjem.
  • Jeg vet, hvorfor gjorde jeg ikke det? Dette er min feil, hverken Lasse Urdal, Aleksander Rdhavn, bare min. Derfor m jeg ordne opp i det selv.
  • Du skal f fred, sa Tommy og gikk ut.

Brre fortsatte jobbe, en uke senere, str Julie opp en tidlig morgen, hun gr ut av soverommet og ser ned p gulvet. Ett drss med origami roser ligger p gulvet som en sti, som gr fra soverommet hennes, og gr til snnen hennes sitt soverom. Hun pner dren, der inne str Brre og holder snnen sin i armene.

  • Jeg burde ringe politiet, en inntrenger har tatt barnet mitt.

Da snudde Brre seg, og s p Julie.

  • Julie, jeg beklager.
  • F Stian.

Brre gikk bort til Julie og ga henne Stian.

  • Dra herfra, sa Julie og gikk ut fra barnerommet.

Brre s bare etter henne, s fulgte han etter henne.

  • Julie, jeg gjorde en alvorlig feil?
  • Du gjorde en alvorlig feil? Jeg var i rier! Moren min kjrte meg til sykehus mens jeg ringte til deg! Men du svarte faen meg ikke! Ogs kommer du hit, strr noen jvla origamiroser over gulvet, og tror at alt er i orden!

Brre hadde trer i ynene, han var redd at alt var over. S kom han p noe.

  • Da jeg mtte deg, hadde du langt blondt hr, det var den mest nydelige sommeren, i vertfall for min del, du var ute med noen venner, det var jeg og, s jeg bestemte meg for gi deg en bl origamirose til deg.
  • Du tror det er derfor jeg falt for deg? Det er ikke bare en nydelig sommerdag, flott lunsj p kaien, du gir meg en simpel origamirose bare for imponere meg. Visst du virkelig vil ha meg tilbake, m du tenke hardere. S derfor trenger du en god tid.

Brre trket trene, s gikk han ut av huset. En uke senere, ringer det p dren hjemme hos Julie. Hun gr ut s pner hun. Utenfor str Sondre og venter p henne.

  • Hei, jeg er Barnevakten til Stian. Brre str der borte, sa Sondre og pekte.

Julie s bort hvor Sondre pekte. Rett vedsiden av en Fiat 500 stod Brre, han hadde grodd skjegg, hadde p seg en skinnjakke, en bl skjorte, og dongeribukse.

  • Brre.
  • Jeg vet hvor mye fiat-en betydde for deg, derfor lnte jeg fiat-en fra han som kjpte den. Vil du g ut med meg?
  • P en date?
  • P en frste date, etter at vi fikk Stian.
  • La meg bare hente jakka mi, sa Julie og gikk inn.

Sekunder senere kom Julie ut igjen, da gikk hun bort til bilen, Brre pnet dren og Julie satt seg inn. Deretter satt Brre seg inn i bilen og startet den.

  • Har med meg en engangsgrill, tenkte at vi kunne g en tur, grille litt, s snakke litt.
  • Ok.

Brre kjrte videre, s kom de til Line sin leilighet. De parkerte p gjesteparkeringen, og gikk ut av bilen.

  • Er det ikke her Line bor?
  • Det er ogs her, vi skal g p tur. Kom an, la oss g.

Brre tok tak i en sekk, s begynte de g innover den smale stien i skogen, etter en halvtime kom de frem til hvor de skulle vre.

  • , fy sren! Hvorfor har vi aldri vrt her?
  • Nydelig utsikt, ikke sant?
  • Ja!
  • Jeg tok med meg en kikkert, sa Brre og tok av seg ryggsekken.

Han pnet den, s tok han frem en kikkert og ga den til Julie.

  • Hva skal jeg med denne?
  • Vent litt, sa Brre og stilte seg ved siden av henne.

Han lette etter noe, s etter hvert, fant han det.

  • Her, bare litt til hyre, s vil du se det.

Julie lette etter det som Brre ville at hun skulle se, etter hvert fant hun det.

  • Huset vrt?
  • Ja, jeg husker, vr frste date, da dro vi ut i skogen som vi gjorde n. Det var nydelig utsikt over hele byen, s etter den daten dro jeg tilbake dit hvor vi hadde vr frste date, for vi hadde jo utsikt over boligblokken som du bodde i.
  • S du spionerte p meg?
  • Ja, jeg gjorde vel det.
  • Brre Hoff, superspionen. Det kunne vel ha blitt en film.
  • Ellers takk.
  • S du s etter om jeg nettopp hadde kommet ut fra dusjen, eller spradet naken rundt i leiligheten, eller hadde putekrig med en annen kvinne?
  • Ikke noe slikt. Men jeg husker en dag jeg var oppe og tittet p deg, du satt ute i stuen, var bare i pysjen, holdt rundt en pute og s p tv. Jeg satt meg ned p bakken, tok frem mobilen, ringte deg, og spurte hva du gjorde. Du hikstet ganske mye, men du sa at du s en film. S jeg lurte p hvilken. Da svarte du, The Boy in the striped pyjamas. Deretter spurte du om jeg kunne komme bort. S det gjorde jeg. Det er frste gang vi elsket den natten.
  • Det husker jeg, h, Brre!

Julie gikk mot Brre og ga han en skikkelig klem.

  • Jeg beklager at jeg har vrt en skikkelig drittsekk. Kan du tilgi meg?
  • Vi fr se, men jeg har lyst til det.
  • Fr jeg lov til flytte hjem?
  • Ja.

Brre holdt godt rundt Julie, de stod oppe p utsiktsplassen, s kysset de hverandre.

Senere oppe i hytta til Aleks holder Aleks ett mte, derfor er alle som jobber for han der.

  • Mine venner, Lasse er ikke ett problem for oss lenger. Ivan kom med denne avisen. Bare se p denne overskriften. Lasse Urdal funnet dd, politiet utelukker ikke mord, men det kan ogs vre en ulykke. Jeg er stolt over dere!

S i Finland er Lasse kommet godt til rette, det er n bursdagen hans, s han fler seg ganske ensom. Det er ingen p besk, kun han i ett stort rom i huset som han bor i, ett biljardbord, noen biljardkuler og en biljardk. Han spiller biljard med seg selv, helt til han klarer sl tteren nedi ett hull.

  • Ogs tapte jeg, men s vant jeg allikevel. h, jeg hater deg, Aleksander Rdhavn!

S ringte det p dren, Lasse la fra seg biljardken, s gikk han mot inngangsdren, og pnet den.

  • Line?

Slutt.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 5.

Lasse sitter i forhrsrommet idet Brre, Tommy og Jens kommer inn, Tommy har med noe mat som han legger ned p bordet foran Lasse.

  • Gi oss mobilen din, s spiser du, mens vi forteller deg hva som vil skje.

Lasse fisket opp mobilen sin, la den p bordet foran seg, s tok han tak i ett ostehorn.

  • Vi har festet en mikrofon p mobilen din, sltt p GPS-en, Tommy vil koble sin mobil til din mobil, slik at han vet hvor du er.
  • Vil dere arrestere dem i dag da?
  • Nei, vi vil ikke g etter sjefen i dag. Som du sa, det er Aleksander Rdhavn. Han har en hel gjeng, vi vil ta dem, en etter en. Vi kan ikke ta sjefen i dag, med en gang. Det er altfor risikabelt. Kanskje vi arresterer noen allerede i dag, og da sier jeg kanskje.
  • Kan dere vre sikre p at dere arresterer noen?
  • I dag, vi er ikke helt sikker, men ved hjelp av mikrofonen, s vil du gi oss noen navn nr du er der som Aleksander Rdhavn befinner seg, vi kommer ikke til dra dit, for det er altfor risikabelt, folk vil bli drept, og Aleksander vil mest sannsynlig drepe deg.
  • Jeg vet. Jeg hater han!
  • Her er mobilen din, vi flger Aleksander sin regel, bare at vi fr han til tro at han har drept deg.
  • Hvor skal jeg etter at alt dette er over?
  • Du skal i vitnebeskyttelse, i Finland. Aleksander Rdhavn kjenner ingen der.
  • Ok, la oss begynne da. Kjr meg til bilen min.
  • Brre, Tommy. F han til bilen hans.

Tommy pnet dren til forhrsrommet, mens Lasse reiste seg, s gikk Brre bort til Lasse, satt p hndjern p Lasse mens Lasse s forundret p Brre.

  • Byen m f tro at du er arrestert, hvisket Brre inn i ret til Lasse.

S frte Brre, Lasse ut av forhrsrommet, ut bakdren p politistasjonen, inn i en politibil, s satt Tommy seg bak i den politibilen.

  • Hva er planen n? spurte Lasse.
  • Hva har du alltid vrt god til? Nr du har sittet i en politibil.
  • S dere skal dikte opp at jeg har stukket av?
  • Jepp, s skal du ha stukket tilbake til Aleksander. For konfrontere han.
  • Ok.

De kjrte videre, og istedenfor at Lasse stakk av, ble han sluppet av der som bilen hans var.

  • Kjr dit som Aleksander befinner seg, konfronter han, s skal disse politimennene iscenesette ett biluhell, mens jeg og Brre passer p deg.
  • Ok, sa Lasse og satt seg inn i bilen sin. ? Vent litt, Tommy. Gi denne til Line, sa Lasse og ga Tommy en kosebamse.
  • Hva er det med deg og Line?
  • Jeg er bekymret for henne. Bare gi den til henne.
  • Ok, sa Tommy og tok tak i bamsen.

S startet Lasse bilen, han kjrte mot Aleks sin hytte, og nr han kom frem, stod det ett par biler der, Lasse steg ut av bilen sin, gikk raskt og bestemt mot hytta, s rev han opp dren til hytta.

  • Jeg brt meg akkurat ut fra en polititransport, fordi noen har sagt at jeg har drept en tenring.
  • Ja, har du ikke det da?
  • Nei, jeg har ikke det, Aleks. Jeg vet at dette er ditt spill, du skjt meg i gr, s drepte du den tenringen og la skylden p MEG! Hva, drepte du fosterfaren min ogs?
  • Hvem sier at jeg drepte den teite fosterfaren din?
  • Ok, du er ferdig! sa Lasse og gikk mot Aleks.

De begynte sl p hverandre, Lasse var irritert, mens Aleks bare dyttet Lasse bort fra seg og ut av hytta.

  • Du br ikke kdde med meg! Ta han Terje!

Lasse kom seg p bena, s kom Terje lpende mot han, Terje prvde sl, men Lasse tok tak i hnden hans, deretter fikk han en knyttneve rett i magen. Lasse ynket seg i smerter, men kom seg p bena igjen, s rett i ynene til Terje.

  • Vil du slss?
  • Jeg er fdt til slss! sa Terje og lftet hnden sin igjen.

Lasse tok tak i den, fr han fikk sltt, men denne gangen var Terje forberedt, Lasse fikk ett spark rett i kneet, falt ned p knr, s rett opp p Terje som var klar til sl, det var sjeldent at Lasse var dette. Men n var han redd, n var han redd for d.

  • TERJE! NEI! hrte Lasse, Ulrik skrike.

Lasse s mot hytta, s ble det mrkt.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 4.

Den dobbeltsidige dren pner seg p politistasjonen, folk s og pekte mot de to personene som kom inn. Brre dyttet Lasse videre inn, mens Lasse bare smilte. S mot folkene som s p han.

  • Ta bilde! Det varer lengre!

Brre frte Lasse videre inn p politistasjonen, inn til ett forhrsrom, fikk tak i en vakt som mtte passe p han, s lp han opp i andre etasje.

  • Tommy! Lasse er nede p ett forhrsrom! Forhr med deg, meg, Jens og han N!
  • Ok!

Deretter lp Brre bort p kontoret til Jens og inn.

  • Har du ikke dratt hjem?
  • Lasse er nede p ett forhrsrom!

Da reiste Jens seg ganske raskt, gikk etter Brre, ned i frste etasje hvor de stttet p Tommy.

  • Hvilket forhrsrom er han p?
  • P nummer en.

De gikk nedover gangen, kom til forhrsrommet hvor Lasse var, gikk inn, der s de at vakten drev p og forhrte Lasse.

  • ? du tror du er s veldig tff?

S fikk vakten ye p Brre, Tommy og Jens. Da ble han ganske stille mens Lasse s opp p han og smilte.

  • Jeg varmet han opp for dere, sa vakten og gikk.

S gikk vakten ut av forhrsrommet, mens Lasse begynte sm le, da gikk Jens bort til han.

  • Du holder kjeft!
  • Ok, sa Lasse mens han kniste litt.
  • Skal vi ordne litt drikke til han? Vi br jo ikke vre helt fiende med han, sa Tommy.
  • Gjr det, vi kommer til vre her lenge.
  • Ok, henter en mugge med vann, sa Tommy og gikk ut.
  • Jeg lser opp hndjernene hans, jeg m advare deg, prver du stikke av, vil jeg f tak i deg.
  • Ok, men jeg vil ikke stikke av.
  • S du vil i fengsel alts?

Lasse svarte ikke, la bare hendene opp p bordet, s kom Tommy inn med en mugge vann.

  • Tror jeg ikke har hilst p han der borte.
  • Tommy rdal. Jeg har sagt ifra til familien min at jeg kommer til bli sen, det er kanskje lurt for deg ogs, Brre.
  • Nei, foreldrene hennes er der.
  • Ok, la oss begynne da.
  • Ja, Lasse, la oss g tilbake i tid, nemlig tilbake til 2011. Det ret du begikk ditt frste lovbrudd. Er du klar over da du var 18 r, s ranet du og noen andre en bank for 8 millioner, s drepte du den ene bankraneren?
  • Jeg er fullt klar over det, Jens.
  • Hvorfor gjorde du det?
  • Jeg ble tvunget til det. Ikke drapet, men bankranet, det skjedde s mye stress i banken, jeg og Henrik kranglet, s i det ene yeblikket stod han foran meg, etterp l han p bakken med en skuddskade i magen.
  • Mente du det?
  • Nei. Da jeg ble arrestert, ga jeg meg fint inn?
  • Du brt deg ut av transporten nr du skulle til fengsel.
  • La meg bli ferdig! Jeg ga meg fint inn nr Svein arresterte meg, nr han sa at han lette etter en bankraner som hadde p seg sorte klr, jeg hadde jo kastet de klrne, ftt dem av meg, men nr han sa til meg at Henrik var dende, at han ikke ville klare seg, da fikk jeg drlig samvittighet, og bare ga meg inn. Jeg vil ikke snakke mer om det.
  • Nei vel, Brre? Har du noe si?
  • Nr du ble arrestert for bankranet i 2011, fikk du 5-8 rs fengsel, men du har vrt etterlyst i 7 av de rene, i 2016 kidnappet du Andrea Grov og Samuel Leonardo Franks. S tok du en pause helt frem til sommeren 2017 da du kidnappet en tenring, nemlig Kre Dypenes.

Brre la merke til at Lasse begynte knipe igjen ynene sine, det var noe som irriterte han.

  • Lasse, se p meg! Hr p meg!
  • Jeg hrer p deg!
  • Se p meg!
  • Gi meg noe smertestillende!
  • Etter at jeg er ferdig med snakke!
  • Det ser ut som om han har veldig vondt. Jeg gr og henter noen til han, sa Tommy og gikk ut av forhrsrommet.

S satt Brre seg ned p en stol vedsiden av Lasse.

  • Hva er det?
  • Jeg drepte ikke Oliver Haraldsen.
  • Hvordan havnet DNA-et ditt p drapsvpenet da?

Da tok Lasse opp den hgre foten sin p bordet, brettet opp buksa, viste Brre og Jens ett sr som han hadde p ankelen.

  • Ble skutt i gr.
  • Av hvem?

S kom Tommy inn igjen p forhrsrommet med smertestillende.

  • Her er det noen smertestillende.
  • Tusen takk, sa Lasse og tok tak i smertestillende som Tommy hadde.

Han tok tak i ett glass vann, tok to smertestillende og svelget de ned med det glasset med vann.

  • Lasse, hvem skjt deg?

Lasse s p Jens da han sa det.

  • Dere vil ikke f tak i han. Han er mye verre enn Terry Rodgers.
  • Hva mener du med mye verre?
  • Jeg vet ikke hvor mange han har. Han har en hel gjeng. Om det bare er i denne byen, eller om det er i hele Norge, det vet jeg ikke.
  • Hvem er det?
  • Aleksander Rdhavn.
  • Dere to, bli med meg, sa Jens og vinket med seg Brre og Tommy.

Da gikk de ut p gangen.

  • Hva er det?
  • Har dere hrt om han?
  • Ja.
  • Hva har dere hrt om han da?
  • At han skjt og drepte en mann, s en kvinne i kaldt blod nr han var 17 r.
  • Nettopp. Han har vrt etterlyst i 12 r, han er en verre person enn den personen som sitter der inne n. Jeg m dessverre si dette, men vi kan ikke sende Lasse i fengsel.
  • Hvorfor ikke?
  • Fordi at folk som jobber for Aleksander Rdhavn, som har havnet i fengsel, kan drepe Lasse, det er bare fordi at Aleksander ber om det.
  • S vi m sende han i vitnebeskyttelse?
  • Ja, derfor vil jeg snakke med han n, sa Jens og gikk inn igjen p forhrsrommet hvor Lasse satt. ? Jeg trenger bevis om at du kjenner Aleksander Rdhavn.
  • Vent, sa Lasse og fiklet frem mobilen sin, s fant han frem ett bilde p mobilen. ? Bevis nok?
  • Ja, hvor lenge har du bodd hos han?
  • 1 r. Hvor lang tid vil jeg f?
  • I fengsel? 0 r.

Lasse s p Jens da han sa det.

  • Sender vi deg i fengsel, blir du drept av folk som jobber for Aleksander Rdhavn. Derfor sender vi deg i vitnebeskyttelse. Men nr du kommer tilbake, m du virkelig bevise at du har skjerpet deg! Vi skal gi deg utdannelse, tak over hodet, mat og drikke, s visst du ikke har skjerpet deg, vil du angre!
  • Hvilken utdannelse vil jeg f da?
  • Du har studert elektrofag fr, s da vil du f den utdannelsen.
  • Ok, hvor vil jeg dra da?
  • Det er jeg ndt til underske frst, sa Jens og gikk ut av forhrsrommet.

S satt Brre seg p stolen foran Lasse.

  • Hvordan skal vi gjre dette da?
  • De m tro at du er dd, og at det er de som har gjort det. Du kommer til vre trygg.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 3.

Han pner kjleskapet, ser om det er noe godt spise der, har musikk p rene, mens han undersker kjleskapet grundig.

  • One day my father he told me son, don?t let it slip away.

Mens Lasse leter etter en god middag i kjleskapet, s synger han til sangen The Nights sunget av Avicii, mens han plukker ut det som han trenger til middagen.

  • These are the nights that never die. My father told me.

Lasse plukker ut matflte, sitron, laks, fltegratinerte poteter, champignon, basilikum og appelsin juice. S gikk han bort til komfyren, slo p stekeovnen, s opp p platetoppen, og flte seg helt hpls, for han har aldri vrt borti en slik komfyr fr. S kom Line inn dren.

  • Line? Hvordan fungerer denne?

Da gikk Line bort til Lasse, slo p komfyren, mens Lasse s p.

  • Hvilken plate skal du bruke?
  • Den strste, jeg skal steke fisk. Men jeg trenger ikke den helt enda.
  • Ok, da slr den seg automatisk av etter noen sekunder.
  • Ok, sa Lasse og gikk bort til fisken.

Han finner frem salt, pepper, sitronen og basilikumen, s kutter han sitronen i to, skviser sitronjuicen over laksen, sparer den andre halvdelen til sausen, s strr han salt og pepper over laksen, helt til han kutter opp basilikumen og strr den over laksen. S finner han frem en stekepanne, slr p komfyren, finner stekeplaten som han vil bruke og slr den p.

  • Line, hvordan skrur vi opp varmen p dette dritet?

Da kom Line ut p kjkkenet, slo Lasse p baken med ett magasin, s stilte hun seg vedsiden av Lasse, valgte platen som Lasse brukte, s trykte hun p pluss knappen p komfyren.

  • Fisk trenger ikke steke p hyere varmegrad enn 7!
  • Ikke sl meg p baken, kvinne!

S gikk Line ut igjen av kjkkenet, mens Lasse ble igjen og gjorde klar de fltegratinerte potetene. Han smurte en ildfast form, helte fltegratinerte poteter oppi der, det eneste de trengte, var bare litt melk, s derfor hentet Lasse litt fra kjleskapet. S strdde han litt basilikum over potetene, kuttet opp litt champignon,  s satt Lasse de inn i ovnen. Nr fisken koste seg p platen, og de fltegratinerte potetene koste seg i stekeovnen, var det eneste igjen nemlig sausen. Derfor hentet Lasse frem litt hvetemel, margarin, smeltet margarin i en liten kjele, s helte han litt hvetemel opp i den kjelen og rrte godt, nr han var ferdig med rre, s helte han oppi matflte, finner frem den andre halvdelen av sitronen skviser sitronjuicen ut av den, s tmmer han oppi litt appelsinjuice, rrer godt om fr han heller resten av basilikumen oppi sausen. S lar han maten kose seg litt, mens han dekker p bordet. Etter hvert er middagen klar. Da gr Lasse ut i stuen hvor Line er.

  • M du komme og spise.

Line reiste seg opp fra sofaen, s gikk hun etter Lasse ut p kjkkenet.

  • Vent Lasse! Jeg har kjpt noe til deg.

Lasse snudde seg mot Line, s tok hun opp noe fra en plastpose, det var en dongeribukse og en rd skjorte.

  • Du kan ikke bare spise i undertyet.
  • Jeg lagde da mat i det.
  • Det er bare uhygienisk! flirte Line. ? ta p dette.
  • Hmm, til og med riktig strrelse.
  • F de p deg, jeg sitter her og venter.

Lasse gikk ut p soverommet, fikk p seg klrne som Line hadde kjpt til han, s gikk han ut p kjkkenet igjen, kysset Line p kinnet, og satt seg ned.

  • S hva har du gjort i dag da?
  • Fulgt rdet ditt. Slappet av.

Line s p Lasse da han sa det, hun ville ikke si at DNA-et hans var funnet p ett drapsvpen i dag, men hun var mistenkelig.

  • Har du vrt ute?
  • Nei, vel ute p balkongen, og dessuten s har jeg ikke funnet klrne mine, de er vel i bilen min, s hvorfor skal jeg g ut i bare undertyet?

Line tenkte fortsatt litt. Kanskje Oliver Haraldsen ble drept i gr? Like etter at Henning og Frida ble drept?

  • Hva gjorde du i gr da?
  • Ikke mye. Ble skutt.

Der har vi det, tenkte Line. Han kunne ikke ha gjort det, Line trodde mye p han.

  • Line, hva er det?
  • Ingenting, jeg er bare glad at du er her.
  • Hva er det? Du stiller mye sprsml.

Da sukket Line, mens Lasse la hnden sin p hennes hnd.

  • Vi fikk ett nytt offer i dag. En tenring. Ute ved fyrtrnet. Vi fant ditt DNA p drapsvpenet. Men jeg tror at du virkelig ikke har gjort det!

Da begynte Lasse smile, han s inn mot kjkkenveggen mens han smilte og nikket med hodet sitt.

  • Det er bare helt perfekt! Det er han som skjt meg i gr som gjorde det, ikke meg. Han vil legge skylden p meg.
  • Nr drepte du sist?
  • Den personen jeg drepte sist, var Nils Falken. Da var jeg helt ferdig, og da flte jeg meg helt elendig, jeg hadde faktisk lyst til drepe meg selv ogs.
  • Hvem skjt deg, Lasse?
  • En jvel. Dere vil aldri klare f tak i han.
  • Aldri si aldri.
  • Jeg vil ikke snakke om det akkurat n, sa Lasse og reiste seg opp fra spisestolen.

Han gikk inn i stuen, satt seg ned i sofaen, Line fulgte etter, satt seg vedsiden av han, strk han over det brune hret, s ringte det p dren.

  • Vr stille, hvisket Line inn i ret til Lasse.

Hun reiste seg opp fra sofaen, gikk mot inngangsdren, pnet den, utenfor stod Brre.

  • Brre!
  • Hei Line, ftt svar p nr Oliver dde. Fr jeg komme inn?
  • Vi kan snakke inne p kjkkenet.
  • Ok.

Lasse som satt forskrekket inne i stuen, visste at han ikke burde stikke av. Derfor ble han sittende stiv som en stokk.

  • Nr dde Oliver da?
  • Rundt halv 7 tiden i dag, foreldrene hans er ikke hjemme, men de kommer hjem i morgen. Da skal vi snakke med dem. Jeg lurer p hva han gjorde der ute s tidlig.
  • Ja, det er det. Men tror du at det er Lasse?
  • Line, DNA-et hans var p balltreet, klart det er Lasse.
  • Det kan ha blitt plantet der.
  • Nei, Oliver drepte kanskje Henning, s fant Lasse det ut og drepte Oliver. Denne jvla hevnen igjen.
  • Men hva visst Lasse ikke visste at Henning var dd da?
  • Rykter gr fort gjennom i denne byen. Lasse har nok ftt hre om det.
  • Jeg har nok ftt hre om det Brre. Men det var ikke fr i dag tidlig, etter at Oliver var dd.

Brre snudde seg mot stemmen, der i kjkkenpningen, stod Lasse og s p Brre.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 2.

Han str parkert p en rasteplass utenfor byen, mobilen hans ligger p dashbordet, han har ringt til Line, hyttaleren er p, han venter p svar mens han river opp skjorten sin, og bandasjerer foten sin med den. Etter hvert s svarer Line.

  • Hallo?
  • Line! Line! Det er meg!
  • Lasse? Hvor er du? Jeg har prvd ringe deg! Hvor er du?
  • Jeg er utenfor byen, jeg trenger hjelp!
  • Ok, hvor utenfor byen er du?
  • Har du vrt ved hytta mi?
  • Ja, jakthytta di har jeg vrt ved, like fr jul, er du der?
  • Jeg er ikke s langt derfra. P en rasteplass 500 meter derfra, let etter en svart Ford.
  • Ok, jeg kommer, sa Line og la p.

Lasse satt i bilen sin og ventet, etter 15 minutter kom Line, hun satt seg inn i bilen til Lasse og kysset Lasse.

  • Hei Lasse, hva har hendt?
  • Jeg trenger din hjelp.

Line begynte febrilsk pne skjorten som Lasse hadde p seg.

  • Hva har hendt?
  • Jeg har blitt skutt! I foten, bare hjelp meg med f ut kulen.
  • Ok, men ikke her. Vi gjr det hjemme hos meg.
  • Det er lydt hjemme hos deg. Naboene dine vil hre meg skrike.
  • Du vil ha noe bite p, sa Line og gikk ut av bilen til Lasse.

Hun gikk bort til sin egen bil, pnet dren bak frerdren, s gikk hun til frerdren til Lasse sin bil, pnet den, hjalp Lasse ut og bort til sin egen bil, satt han inn i baksetene, lukket igjen dren, s lukket hun dren til Lasse sin bil, satt seg inn i bilen sin s bak p Lasse, holdt han p hnden, Lasse s p Line, mens hun smilte.

  • Det kommer til g bra.

S startet Line bilen, og kjrte av grde. Etter 15 minutter var de fremme ved boligblokken hvor Line bodde. Hun parkerte bilen sin p plassen sin, s gikk hun bak til Lasse, hjalp han ut, inn i boligblokken, opp i andre etasje hvor Line bodde, hun fant frem nklene til leiligheten sin, lste den opp, s gikk de inn, Line ledet Lasse inn p soverommet, la han ned i sengen, s gikk hun ut p badet, hentet frstehjelpsutstyr og noen hndklr. Hun gikk inn igjen p soverommet, Lasse l der i sengen, Line satt seg p sengekanten.

  • M du si ifra visst det gjr vondt.
  • Ja, sa Lasse dsig.

Line begynte pne buksen til Lasse, s begynte hun dra den ned, Lasse bare rykket i seg da hun gjorde det, men Line var s forsiktig som hun kunne, og etter hvert, s kom buksen av.

  • Lasse?

Lasse pnet ynene sine, da Line nevnte navnet hans.

  • Bit p dette hndkleet, sa Line og ga Lasse ett hndkle.

Lasse puttet hndkleet i munnen, s stlsatte han seg, men da Line var borti skuddsret med frstehjelpssaksen, da rykket han virkelig til. S etter hvert la Line bort frstehjelpssaksen, og tok tak i en pute.

  • Hold p denne puten her, sa Line og ga Lasse en pute.

Lasse tok tak i puten, holdt den ganske hardt, s fortsatte Line med skuddskaden hans, helt til Lasse besvimte, da kunne Line jobbe i fred, hun fikk ut kulen, sydde igjen sret, deretter rensket hun det, tok skjorten av Lasse, la merke at det var en stor flenge p den, s hun ville kjpe en ny en.

Like fr hun la seg, sjekket hun pulsen p Lasse, han hadde normal puls, Line la seg ned i sengen og hpte at han ville bli bra igjen.

Gnagende smerte. Brennende svie. Trke. Halsen hans kjennes som sandpapir. Magen skriker etter mat. Han har ikke spist p ett dgn. Han ligger i fosterstilling, hrer at noen kommer, klarer ikke komme seg opp, fordi han er sr p bena. Han hper bare ikke at han har brukket noe, men da hadde han kjent det. Dren pnet seg med ett brl, Lasse s han, men han klarte ikke komme seg opp. De iskalde ynene stirret han ned. Lasse fryktet det verste.

  • Kom deg opp!

Lasse prvde komme seg opp, men han klarte det ikke, straffen hans var to harde spark rett i magen.

  • Jvla pyse!

S kom ett siste spark mot Lasse.

  • NEI! NEI!

Han sitter i sengen, puster fort, Line ligger vedsiden av han og sover, han ser bort p henne, hun ser s ung og uskyldig ut. Han stiger ut av sengen, gr ut p kjkkenet, foten gjr ikke s vondt n lenger, s han halter nesten ikke. Han tar ett glas ut fra kjkkenskapet, slr p kjkkenvasken, lar vannet renne litt, s fyller han glasset opp, og tar seg en slurk.

  • Lasse?

Lasse snudde seg og s Line st der i kjkkenpningen i bare pysjen.

  • Line.
  • Gr det bra?
  • Ja, jeg var bare litt trst.
  • Hvordan gr det med foten din da?
  • Det gr fint med den, s tusen takk.

Lasse satt fra seg glasset, s gikk han mot Line, ga henne ett kyss, s gikk de inn p soverommet igjen. La seg ned i sengen, og sovnet.

Morgenen etter vkner Lasse av at Line stryker han over hodet, han legger seg bort vedsiden av henne, og ser opp p henne.

  • God morgen, barnet har nettopp sparket.
  • Har det det?
  • Ja.

Da la Lasse hodet sitt opp p magen for hre barnet.

  • Hallo, hva er du? Gutt eller jente?
  • Overraskelse, sa Line.
  • Ok, vel hva kommer du til hete da? Lasse Junior?

Da slo Line lett til Lasse.

  • Visst det er en gutt, kommer jeg til kalle han for Christopher.
  • Hva med jente da?
  • Jeg vet ikke.
  • Vel, du kan si hva du er til meg, bare si det, bare si det, sa Lasse mens han lyttet p magen til Line. ? Pskeharen?

Line s bare p Lasse da han sa det.

  • Jeg bare kdda med deg, jeg bare kdda.
  • Jeg m p jobb.
  • Hva med meg da?
  • Jeg foreslr at du hviler deg, du kan vre her i leiligheten min, men oppfr deg!
  • Det gjr jeg alltid, sa Lasse og kysset Line.
  • Jeg kommer hjem i femtiden.
  • Da skal jeg lage en nydelig middag til deg.

Line steg ut av sengen, fikk p seg en bl bukse, bl dressjakke og en hvit skjorte, s stelte hun hret sitt.

  • Har du spist frokost?
  • Ja, jeg spiste frokost mens du snorket.
  • Jeg snorker ikke, fy deg, sa Lasse og slo Line lett p baken.
  • Fy deg!
  • Hmm, bltt kler deg.
  • Jeg vet, vent, Lasse, kondolerer s mye! sa Line og ga Lasse en klem.
  • For hva?
  • Vet du ikke det?
  • Nei, hva har hendt?
  • Fosterfaren din, Henning er dd, han ble drept i gr.
  • Hvem gjorde det?
  • Jeg og Brre jobber med saken, vi finner ut av det. Vr her og slapp av. Vr s snill, Lasse.
  • Ja vel.

Line kysset Lasse p kinnet, s gikk hun ut av leiligheten, ut mot bilen sin, satt seg inn og kjrte mot politistasjonen. Da hun kom frem, gikk hun mot Brre som stod utenfor politistasjonen.

  • Gratulerer med dagen.

Da Brre hrte det, snudde han seg sakte men sikkert mot Line.

  • Takk.
  • Du burde vre hjemme, ikke her.
  • Vi har en sak.
  • Du fyller 30 r. Du har jo jubileum.
  • Takk for at du minner meg p det.
  • Her er en gave, sa Line og ga Brre en dekorativ papirpose.

Brre tittet nedi, deretter s han p Line.

  • Ikke engang innpakket.
  • Ikke engang takk.
  • Unnskyld. Takk for damepresangen som jeg fikk fra deg.
  • Det er til snnen din. Jeg gir den til deg, fordi Julie har bursdag i Juli.
  • Hva med julen?
  • Vet du hva jeg og Christopher ga henne til jul?
  • Hva da?
  • Ett stellebord, Brre Tobias!
  • Ikke si mellomnavnet mitt!
  • Hva skal snnen din hete?
  • Stian Benedikt. Er barnet ditt fortsatt en overraskelse?
  • Ja.
  • Ok, kommer du?
  • Hva er det da?
  • Vi har enda ett offer, ute ved fyrtrnet.
  • Ok, la oss dra da.

De satt seg inn i bilen til Brre, s dro de ut mot fyrtrnet, nr de kom frem var det mange folk der fra media, Brre gikk ut av bilen, s strengt p dem, s gikk de sakte bort fra stedet.

  • De vet at de ikke br tulle med deg.
  • De br ikke tulle med ett sted. La oss se hva vi har her, sa Brre og gikk mot offeret.

De kom bort til offeret, s fikk Brre ye p en lommebok. Han byde seg ned, og plukket den opp.

  • Offeret heter Oliver Haraldsen og er 14 r. Altfor ung.
  • Hvem gjr dette her? Frst Henning Sund og Frida Bertelsten. N Oliver Haraldsen.
  • Vi fr underske omrdet.

Brre og Line gikk i hver sin retning og underskte omrdet. Fyrtrnet som Oliver hadde blitt funnet ved, stod ganske de, var en turistattraksjon spesielt om sommeren, og spesielt siden den ble bygget s tidlig som p 1700-tallet. Men etter hvert fant Line noe interessant.

  • Jeg fant noe!

Brre lp bort til henne, da hun sa det. Han s ned p det som Line hadde funnet.

  • Ett balltre. Flott jobbet, Line.

Balltreet ble pakket som bevis, og testet etter DNA p politistasjonen, Brre og Line ventet p kontoret i spenning. Helt til telefonen ringte. Da tok Brre fort tak i telefonen.

  • Brre Hoff.
  • Vi har funnet ut hvem som slo Oliver Haraldsen i hjel.
  • Vent litt, jeg setter deg p hyttaleren. Hvem slo han i hjel? Du er p hyttaleren n.
  • Lasse Urdal.
  • Ok, takk, sa Brre og la p.

Deretter s han bort p Line som s helt forskrekket ut.

  • Line, hva er det?
  • Er Lasse tilbake?
  • Ja, si det, jeg trodde han hadde skjerpet seg, gitt seg. Men vi tar feil noen ganger.

Line s p Brre da han sa det, s gikk hun ut av kontoret.

Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten

Kapittel 1.

Da han vknet, var det mrkt, han hrte den hissige motorduren, hadde en intens blodsmak i munnen, han prvde komme seg opp, hendene hans var bundet, blod kom ut fra munnen, han var ikke redd, selv om det var frste gang dette hadde hendt. Han prvde f den ene hnden sin ned i baklommen sin. Visst denne personen ble tatt av politiet, s var det som Lasse hadde i baklommen, noe som ble kalt for fellende bevis. Etter noen forsk og noen grufulle stnn, s gikk det, han slapp det ned p gulvet i bagasjerommet, s hrte han at sjfren bremset ned. Helt til han stoppet. Han prvde hre, motoren gikk fortsatt, han hrte skritt utenfor, s pnet bagasjerommet seg, Lasse s opp i de iskalde ynene, mannen som tok han, tok tak i han, s truende p han, Lasse var ikke rolig n lenger, han var redd, spesielt redd ble han nr han tok tak i en liten klubbe.

  • NEI!

Vken, Lasse er vken, han sitter svett oppe i sengen sin p hemsen, det er lys nede, men mrkt oppe. Han hadde hatt ett mareritt. Ett mareritt som han har gtt gjennom fr, like fr jul. M han g gjennom det igjen?

  • Lever du? hrte Lasse, Aleks si.

Lasse pustet godt ut, s steg han ut av sengen sin, tok p seg en joggebukse og en t-skjorte, s klatret han ned fra hemsen, Aleks satt borte ved spisebordet med en tom tallerken foran seg, Lasse satt seg foran han.

  • Hvorfor skrek du?
  • Mareritt.
  • Om hva?
  • Du bryr deg alts?
  • Ja.

Lasse strk seg over hret, s hev han seg ut i det.

  • Mareritt som jeg har slitt med i virkeligheten.
  • Hva mener du?
  • Husker du da jeg var kidnappet?
  • Ja.
  • Det er det jeg har mareritt om.
  • Hvor lenge har du hatt de marerittene da?
  • I ett par dager. Det begynte bare med at jeg drmte om at jeg var ute, jeg s han ute p gaten, han tok tak i meg, og stirret meg rett i ynene. Jeg vet ikke hvorfor jeg drmmer om det der.
  • Jeg er ingen ekspert, men kanskje det er hjernen din som prver si til deg at det er over, han er ikke her lenger.

Lasse s p Aleks da han sa det, s reiste han seg.

  • Ja, du har nok rett, fyren er jo ikke her lenger. Jeg fr prve f meg litt svn, sa Lasse og gikk mot stigen til hemsen.
  • Vent! Hrte du p meg n?
  • Ja, det var jo ganske logisk det som du sa. At hjernen sier til meg Fyren er ikke her lenger. Han er dd! Jeg har jo hatt hallusinasjoner fr.
  • Det var det du hadde.
  • Ja, du klarte ikke si det ordet, jeg bare lurte p om du hadde besttt norsk.
  • Pass deg!
  • Jeg vet det, men jeg hrer mange ganger p deg, Aleks. ssen venn hadde jeg vrt visst jeg ikke hadde hrt p deg?
  • Jeg vet ikke.
  • En drlig venn. Jeg gr og legger meg.

Lasse klatret opp p hemsen, gjorde seg klar for sengen, s sov han gjennom natten, han hadde ikke mareritt hver gang han sov, s han vknet uthvilt dagen etter, klatret ned stigen, stelte seg, s p seg i speilet, han hadde begynt f langt hr og skjegg igjen, s derfor tok han tak i barbermaskinen, og barberte bort skjegget. Etter hvert ble han ferdig, gikk ut av badet og stttet p Aleks utenfor badet.

  • Ordner du hret mitt i dag eller?
  • Ok, hvilken farge vil du ha?
  • Den fargen som jeg har n, sa Lasse og klatret opp p hemsen.

Lasse fikk p seg klr, s klatret han ned igjen, ordnet litt mat til seg selv, spiste, mens han ventet p en hrklipp, satt han og pratet med Aleks som spiste.

  • Hatt noen mareritt i natt da?
  • Nei, jeg har vrt heldig med det, hadde det bare i gr kveld.
  • Hva drmte du om da?

Lasse krp seg litt sammen, Aleks s p han, Lasse s bare rett ned i bordet.

  • Han hadde tatt meg. Jeg gjorde akkurat det samme som da han hadde tatt meg for flere mneder siden. S kom han, og slo meg.
  • Med hendene?
  • Nei, med en liten klubbe.
  • Klubbe?
  • Ja, og jeg besvimte, akkurat da han tok frem den klubba, og skulle til sl meg med den, da skrek jeg Nei.
  • Var det derfor du skrek Nei i gr?
  • Ja, jeg ville ikke at det skulle skje igjen.
  • Ok, jeg fr ordne hret ditt, sa Aleks og reiste seg fra stolen som han satt p.

S tok han tak i stolen som Lasse satt p, Lasse prvde reise seg, men Aleks tvang han bare ned, s skjv han stolen bort fra bordet. Deretter gikk han ut p badet mens Lasse satt forskrekket p stolen.

  • Du er skummelt sterk!

Like etter kom Aleks ut fra badet med ett hndkle og en frisrsaks.

  • Blondt hr?
  • Nei!
  • Rosa?
  • Bare en hrklipp!
  • Skal jeg fjerne den teite sideluggen din ogs?
  • Nei, det er signaturen min.
  • Hvorfor har du en s teit ttitals hrfrisyre?
  • Sier fyren med bolleklipp.

Da tok Aleks tak i Lasse og holdt saksen opp mot halsen hans.

  • Hva sa du?
  • Du holder med skaftet opp mot strupen min.
  • Jeg vet det.
  • S det er ikke s srlig skummelt.
  • Fullfr denne setningen, Sier fyren med?
  • Dritkul hrfrisyre?
  • Du er en idiot, sa Aleks og begynte klippe hret til Lasse.

Etter 10 minutter var Lasse sitt hr tilbake til normalen, da kostet Aleks bort hrene fra Lasse og tok bort hndkleet.

  • Snn, ikke noe rosa hr, ikke noe blondt hr, fornyd n?
  • Ja.
  • S hvordan vil du betale meg?
  • Betale deg?
  • Ja, du jobber jo egentlig ikke for meg, s hvordan skal du betale for meg?
  • Aleks, jeg m ut og tenke. Jeg trodde at det der var en vennetjeneste, sa Lasse og gikk ut.

Han satt seg inn i bilen sin, startet den, rygget nedover, s kjrte han av grde.

  • h, Aleks, betale for deg, hvem jobbet mest nr Reidar ble overfalt? Hvem har dratt opp hver eneste bil fra grfta i vinter? Meg! Hva bryr du deg om? Penger! Skitne penger. Jeg vet ikke om jeg klarer bo med deg n lenger!

Lasse kjrte innover til byen, etter hvert kom han til sykehuset, der s han en velkjent bil, han kjrte inn p parkeringsplassen, parkerte ikke s srlig langt unna den, s holdt han ye med den, etter hvert s han Line g bort til bilen, da startet Lasse bilen, og fulgte etter henne, helt til hun kom hjem, hun steg ut av bilen, gikk mot leiligheten sin, Lasse fulgte etter henne, han var 10 meter bak henne, han fulgte etter henne helt til hun gikk inn i leiligheten sin og lukket den.

  • Jeg elsker deg, sa Lasse og gikk.

Han gikk ut til bilen sin, satt seg inn, s kjrte han opp til Aleks sin hytte. Da han kom frem, var det en god del folk inne i hytta til Aleks.

  • Hva skjer?

Aleks la merke til at Lasse hadde kommet, mens Ulrik gikk bort til Lasse.

  • Aleks sa til oss om de marerittene du har. Vi er bekymret for deg

Da sukket Lasse, mens de andre s p han.

  • Det er bare en fase jeg gr gjennom.
  • Du skrek som ett helvete i gr.

Lasse s p Aleks da han sa det, s gikk han sakte men sikkert bort til Aleks.

  • Du bryr deg om det? Tidligere i dag s sa du at jeg mtte betale deg for en hrklipp! La meg sprre deg, hvem jobbet mest i vinter nr for eksempel Reidar ble overfalt?
  • Ikke begynn n.
  • Hvem jobbet mest?
  • Ikke begynn! Du bor under mitt tak, stikker gjerne ofte av! KANSKJE TIL OG MED NR VI TRENGER DEG!
  • NR DERE TRENGER MEG?! JEG SA TIL DEG I FJOR HST, NR JEG FANT UT HVEM SOM DREPTE THOMAS, HVILKEN HISTORIE HAN HADDE. FOLKENS! ALEKS DREPTE EN FAMILIEFAR SOM HADDE MISTET DATTEREN SIN!
  • DU HOLDER KJEFT!
  • GREIT! sa Lasse og begynte klatre opp p hemsen.

Han pakker ned alle klrne sine ned i en bag fr han klatrer ned fra hemsen igjen.

  • Hvor skal du?
  • Jeg bor ikke her lenger! Jeg er snill nok ikke rpe hvor dere holder til, men du Aleks, du kan rtne i helvete! sa Lasse og gikk ut av hytta.

Han gikk mot bilen sin, blste i om folk s p han, nr Lasse nesten var ved bilen, hrte han ett skudd, og kjente en brennende svie nede ved foten hans, han falt om, og tok seg p foten.

  • AH, FAEN! JEG HAR BLITT SKUTT DER FR!
  • Jeg vet det.

Lasse s bare redselsfullt p Aleks som stod vedsiden av han og holdt i en revolver, s gikk han inn igjen i hytta, Lasse kom seg bare raskt opp p bena igjen, satt seg inn i bilen, og kjrte av grde.

Mer enn bare en ferie

Kapittel 7.

Lasse:

Tidlig morgen.

Tke. Det ligger tett med tke langs bakken hvor jeg gr. Jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg gr opp en liten bakketopp, hrer stemmer. Ser meg rundt. Ingen. Men jeg vet at det er folk her, for jeg str midt i folkehavet. Med ett ser jeg noen. Stemmene forsvinner. Jeg ser mot personen som etter hvert kommer bort til meg. S fr jeg ett sjokk.

  • Svein Stokke? Du er dd. Dette kan ikke stemme!

Han gikk forbi meg, eller gjennom meg, men jeg bestemte meg for flge etter han. Etter hvert kom stemmene tilbake igjen. Vi gikk videre og jeg s flere folk. Vi gikk bort til folkemassen og jeg fikk meg ett sjokk. Det var alle folkene som jeg noen sinne hadde kjent, som bde var i live og var dde. Aleks, Line, Brre, Jonas, Foreldrene mine. Alle var der. Det var som om det var min begravelse.

  • Helt ufattelig at han er dd da. At han er borte. Tror du at han har funnet Thomas?
  • Helt sikkert.

Alle folkene holdt seg i sin gruppe. Derfor var ikke Thomas i Aleks sin gruppe fordi han var dd. Han satt borte p en stol helt for seg selv.

  • Ogs er Lasse Urdal dd? Den fyren som jeg hadde planer om drepe? Hvem skal jeg drepe n? De motorsyklistene som drepte han? Funker sikkert det.
  • Hvard Jensen! sa jeg til meg selv.

Det var en ganske stor grunn at jeg ikke ville i fengsel. Det var fordi at jeg visste at jeg ville bli drept av Hvard Jensen. Med ett begynte jeg bli svimmel, jeg begynte gnikke meg i ynene, s nr jeg tok bort hnden fra ansiktet, s jeg en skikkelse rett foran meg. Jeg fikk meg ett sjokk, prvde komme meg unna, men han var der som jeg prvde flykte. Jeg s rett i de blodskutte ynene hans, s knelte jeg rett foran han.

  • Beklager Henrik! Det var s mye stress den dagen! Det var ikke meningen la det g utover deg!
  • ret vil bli 2022.

Jeg pnet ynene mine da han sa det, s opp, han var ikke der, Henrik Jensen, broren til Hvard Jensen, hva mente han med r 2022? Er det det ret Hvard dreper meg? Er det det ret jeg dreper Hvard? Hva skjer det ret? Eller er jeg allerede dd? Med ett, hrte jeg en annen stemme.

  • S Line, elsket du Lasse?
  • Egentlig ikke. For hvilken fyr kidnapper en kvinne, en gravid kvinne og sier at han har lyst til drepe henne?
  • Jeg aner ikke.
  • Jeg vet ikke hva jeg s i han.

Jeg s bort p Line da hun sa det, jeg ville ikke drepe henne. Det jeg har mest lyst til gjre n, er beskytte henne.

  • Tenk Karoline. Lasse hadde blitt 25 r i r.
  • Ja, han har ikke utartet s mye i livet sitt.
  • Nei, det har han ikke. Jeg er ikke s srlig stolt over han.

Jeg s p far da han sa det, s la det seg en hnd p skulderen min, jeg snudde meg og s p personen som hadde lagt hnden sin der. Det var Svein. Thomas stod like bak og s p meg.

  • Det er p tide dra n.
  • Nei, nei, nei, nei.

Jeg fikk panikk, prvde komme meg unna han. Folk s strengt p meg, de visste at jeg var der, s tok far tak i meg, jeg fikk enda mer panikk, falt i bakken, og kjente at bakken var mye mer hardere en det den burde vre. Jeg pnet ynene, s opp i taket til Aleks sin hytte, s begynte jeg grte. Lungene mine var fulle av luft. Hjertet mitt virket normalt. Fuglene utenfor kvitret, og jeg hrte Aleks si Han er vken. Like etter begynte noen klatre ned stigen til hemsen, s lp han bort til meg og ga meg en klem. Det var ikke Aleks, for han klemmer ikke, det var Ulrik.

  • Hvordan gr det Lasse?
  • Jeg lever. Jeg hadde den for jvlige drmmen om at folk var samlet i begravelsen min.
  • Vi fant deg ikke s srlig langt herfra. Du hadde kjrt i grfta, truffet ett tre og besvimt. Hva hendte? Det er ikke glatt ute.
  • To motorsyklister kjrte forbi meg, p hver sin side av bilen. Jeg mistet kontrollen p bilen fordi det er s smalt her og kjrte i grfta, s ble det svart.

S kom Aleks ut av rommet sitt.

  • S, har han indre bldninger?
  • Nei, hadde han hatt det, s hadde han ikke vrt i live n. Han har mest sannsynlig hatt en liten hjernerystelse.
  • Hvordan er bilen min?
  • Det gr an redde den. Terje driver p og ser p den. Men i dag m du slappe av. Det er ikke bare, bare miste kontrollen over bilen, og treffe ett tre.
  • Nei, for da blir du stokk dum, kom det fra Aleks.

Bde jeg og Ulrik s p Aleks da han sa det.

  • Jeg har blitt smittet av deg! N begynner jeg gi ut trre vitser!
  • S n er du? N er? nei jeg klarer ikke si det!
  • Hva?
  • S n er du Lasse Junior?
  • Nei! Jeg er eldre enn deg! Jeg er fdt i 1989, mens du er fdt i 1993!

Jeg og Ulrik lo da Aleks sa det. Jeg holdt meg stort sett i ro den dagen. Koste meg med litt mat, snakket litt med Aleks og Ulrik, av og til var Reidar oppe i hytta. Da ble det i tillegg en fest.

Men etter en uke, var bilen min reparert, da dro jeg innover til byen, stjal en blomsterbukett, dro opp til leiligheten til Line. Jeg banket ikke p, gikk ikke inn, men jeg la blomsterbuketten utenfor, ringte p, s lp jeg ut til bilen min. Satt meg inn, og s opp mot leiligheten hennes. Jeg s henne i kjkkenvinduet. Hun smilte, holdt i blomsterbuketten som jeg hadde gitt til henne. Fant frem en vase og satt de opp i den. S startet jeg bilen, og kjrte opp igjen til Aleks sin hytte, mens jeg tenkte p den drmmen som jeg hadde, ville noe skje i r 2022?

 

Slutt.

Mer enn bare en ferie

Kapittel 6.

Brre:

Det var tidlig morgen. Jeg hadde sovet p kontoret hele natten, og n var ryggen verre. Skinnsofaer er ikke til sove p. Da jeg og Julie skulle kjpe hus sammen, da hadde vi en diskusjon om hva slags sofa vi skulle kjpe. Jeg ville ha en skinnsofa. Hun ville ha en stoffsofa. La meg si det enkelt og greit. Hun vant. N skjnner jeg hvorfor. Jeg reiste meg litt opp fra sofaen, strekte ut ryggen, s kom Tommy inn.

  • Ikke si at du sov her i natt.
  • Jeg gjorde det.
  • Du kommer til miste kona di visst du sover p jobben din, Brre.
  • Hva har du?
  • Jeg har spanet utenfor familien Granerud sitt hus. De har nettopp kommet hjem.
  • Ok, la oss dra, sa jeg og reiste meg opp.

Vi gikk ut av kontoret, ut av politistasjonen, satt oss inn i bilen og kjrte av grde til familien Graneruds hus. Da vi kom frem, stod det en bil i oppkjrselen til det store hvite huset. Jeg og Tommy gikk ut av bilen, mot huset, s ringte vi p, ut kom det en mann i 40 rsalderen.

  • Herr Granerud?
  • Ja?
  • Brre Hoff, dette er Tommy rdal. Vi kommer fra politiet. Kunne vi ha ftt kommet inn og snakket med snnen din?
  • Arne? Hva gjelder dette?
  • Det gjelder en rekke innbrudd her i omrdet.
  • Ok, kom inn.

Vi fikk komme inn i stuen, etter hvert kom Arne inn i stuen. Da visste jeg at han var uskyldig. Jeg s p det blonde kortklipte hret hans, de brune ynene hans. Det var en annen person som hadde beskyldt han for dette.

  • Arne Granerud?
  • Ja?
  • Brre Hoff, Tommy rdal. Vi kommer fra politiet. Vi vil snakke med deg om noen innbrudd her i omrdet.
  • Ok, har dere tatt han?
  • Han? Vet du hvem det er?
  • Ja, jeg var venn med han, helt til han ranet bestemoren min.
  • Anmeldte du han?
  • Ja, men han har ikke blitt tatt.
  • Ok, vel din tidligere venn har brukt ditt navn til si at han er uskyldig. Vet du hva han egentlig heter?
  • Alexander. Alexander Solvg. Jeg kan vise dere ett bilde av han.
  • Tusen hjertelig.

Vi ventet en liten stund p at Arne skulle komme tilbake, s kom han tilbake med en rbok i hnden sin.

  • Det er Alexander, han gr p mekaniker linja. Nr vi var 12 r og jeg sa at jeg ville bli ambulansesjfr, s sa han at han ville mekke ambulansen min.

Jeg s p bildet, tenringen som han pekte p hadde brunt hr og bl yne, akkurat som den tenringen p det bildet, som Lasse hadde sendt til meg.

  • Tusen takk, sa jeg og reiste meg.

Tommy fulgte etter, vi gikk ut av huset, satt oss inn i bilen, jeg tok opp mobilen, s ringte jeg til Lasse.

  • Ja?
  • Lasse. Hvordan ser den tenringen som er med deg ut?
  • Han er en tenring, ok?
  • Har han brunt hr og bl yne?
  • Ja. Hva da?
  • Den tenringen som er med deg, er etterlyst for flere innbrudd og ran av eldre kvinner. Jeg og Tommy har nettopp vrt p besk hos den EKTE Arne Granerud!

Jeg satt og ventet p svar, jeg visste at han var der, men jeg visste ikke om han godtet seg eller ikke.

  • Det visste jeg ikke, men det skal jeg f slutt p n! sa Lasse og la p.

 

Lasse:

Mobilen l avsltt i bilen, den skalte Arne Granerud var inne i koia og gjorde absolutt ingenting. Men han ville komme til nytte, for Brre ville ha han, s da ville han f han. Ved hjelp av meg. Jeg stormet inn i koia, han bare satt der med ynene klistret til pc-en sin.

  • Arne?
  • Ja.
  • Er du interessert i en tacokveld?
  • Vet ikke. Kanskje.
  • Nei, du er mer av kebabtype er du ikke?
  • Klarer du lage det her da?
  • Det vil ta litt tid, men det er verdt det.

Jeg fyrte opp i vedovnen, s startet jeg med kebaben, etter en stund s ble den ferdig. Jeg ga tenringen litt, men det han ikke visste var at jeg hadde puttet litt sovemedisin i maten hans, s etter en halvtime l han der og sov. Da hentet jeg gaffateip fra bilen. Bandt fast bena hans, armene hans, klistret en liten gaffabit foran munnen hans, s bar jeg han ut i bilen min. Kjrte til byen med han sovende bak i baksetet, og lette etter Brre sin bil. Etter hvert s jeg Brre st foran en bil og snakke med en annen mann inne i sentrum. S snudde Brre seg mot bilen og tok noe ut fra bilen, s gikk de bort fra den. Da kjrte jeg bort til den, de var inne p en bensinstasjon. Jeg dro ut tenringen, pnet bakdren p bilen til Brre, s la jeg tenringen inn og dekket han med ett teppe, la inn sekken bak passasjersetet, og forsikret meg at jeg ikke hadde blitt sett. Deretter dro jeg derfra. N ville jeg bare hjem til Aleks.

 

 

Brre:

Jeg og Tommy var inne p en bensinstasjon for kjpe oss litt lunsj, plse med brd, kaffe og slike ting. Vi betalte for oss, s gikk vi ut igjen i bilen. Jeg hadde ikke hrt noe fra Lasse, men jeg hpte hre fra han. Tommy hadde kjpt seg to vannflasker, og tatt med seg en haug med servietter fra bensinstasjonen. Jeg lurte selvflgelig p hvorfor.

  • Hvorfor to vannflasker og s mye servietter?
  • Beklager. Gammel vane.
  • Gammel vane?
  • Ja, da jeg og Jens var kollegaer, pleide Jens ofte sle. S etter hvert kjpte jeg mye vann, og tok med meg mye servietter fra bensinstasjonen.
  • Ok.
  • Det er bare noe du br vite. Han sler mye nr han spiser, s nr du engang fr en sak med han, husk vann og servietter.
  • Det skal jeg huske.

Vi satt oss inn i bilen. Jeg begynte spise, Tommy begynte kjre, men med engang han begynte kjre hrte vi begge en stnnelyd fra baksetet. Jeg ble skremt, og Tommy trkket p bremsen. Akkurat da lurte jeg p om Tommy var synsk, for jeg klarte nemlig sle p meg selv.

  • Vann og servietter? spurte Tommy.
  • Tusen takk.

Vi begge s bak oss, ett teppe l der og bevegde p seg, Tommy dro bort teppet, og under det teppet, l Alexander Solvg. Med gaffateip og hele pakka. Jeg visste bare at Lasse hadde vrt her. Da han s p oss, s han redd ut. Men vi kjrte tilbake til politistasjonen. Tommy hentet en saks og fikk klippet opp gaffateipen rundt bena hans, slik at han kunne g inn. Jeg fant en sekk bak passasjersetet mitt og bar den inn. S bestemte vi oss for snakke med Alexander inne p ett forhrsrom. Men frst mtte vi vente p barnevernet siden Alexander var under 18 r. Imens var vi inne p forhrsrommet for ta av gaffateipen over munnen hans.

  • Jeg vil bare si deg en ting. Dette gjr vondt, sa Tommy og rev av gaffateipen.

Da ynket Alexander seg i smerter, fr han s opp p oss begge.

  • Jeg gjorde ikke det.
  • Forhret er ikke begynt enda.
  • Hvorfor er dere her da?
  • For fjerne gaffateipen over munnen din.
  • Hva med gaffateipen rundt hendene mine?
  • Vi foretrekker at du har hndjern p deg.
  • Ja, men dette er gaffateip.
  • Ja, men det er enda bedre, sa Tommy, s gikk vi ut.

Etter hvert kom det en kvinne fra barnevernet. Da gikk vi inn i forhrsrommet hvor Alexander satt.

  • En dataekspert har underskt pc-en din. Du har sendt en e-post.
  • Ogs?
  • Du ville at politiet skulle fokusere seg p en annen sak, enn p alle innbruddene her i omrdene. Derfor sendte du denne e-posten til en journalist. Lasse Urdal kidnappet en tenring fra det forlatte kino teateret i sentrum i kveld. Ikke noe hvem tenringen var. Ikke noe om det var noe krangling eller slssing fr kidnappingen. Ikke hvem du er. Bare at det kom fra en anonym e-post adresse.
  • S da vet du ikke hvem som har sendt e-posten? spurte barnepedagogen.
  • Jeg vet det n. Han heter Alexander Solvg. Journalisten ga oss en utskrift av e-posten som han fikk. Akkurat samme e-post var p Alexanders pc. Men hvorfor beskylte du Arne for alle de innbruddene?
  • Han ville ikke ha noe med meg gjre.
  • Han ville ikke ha noe med deg gjre. Vel, jeg forstr han godt. Fordi venner burde ikke rane andre venners bestemdre.
  • Har dere bevis p at han har ranet da? spurte barnepedagogen.
  • Om vi har bevis? N skal du f se bevis! sa jeg og gikk ut.

Jeg gikk ned p kontoret, hentet sekken til Alexander, s gikk jeg tilbake til forhrsrommet, pnet den ene lommen og begynte dra ut bevisene.

  • Flaxlodd, snus, ryk, tobakk.

Helt til slutt pnet jeg alle lommene og tmte hele sekken utover bordet. Da kom en haug med smykker fallende ut.

  • Sist men ikke minst, smykker til en verdi til over 150 000 kroner. Er det bevis nok?

Barnepedagogen stod der helt mlls, men jeg var enda ikke ferdig.

  • Jeg snakket med bestemoren din. For 3 r siden mistet du bestefaren din. Bestemoren din har hatt p seg gifteringen sin helt siden hun ble gift, til og med etter at bestefaren din dde. S en dag var den ikke p fingeren hennes. Hun lette og lette. Men fant den ikke, men n er den funnet. Den l inne i pc-en din, sa jeg og fisket den frem. ? Min kjre Kjell. De giftet seg i 1970.

Alexander s ned p alt det som han hadde stjlet. S byde jeg meg ned og s p han.

  • Hvorfor gjorde du det?
  • Hvorfor ikke?
  • Du vet, disse tingene som du stjeler, de betyr mye for en person.
  • Ogs?
  • Du bryr deg ikke.
  • Nei.
  • Hva er det du bryr deg om da?
  • At han der Lasse fyren som kidnappet meg, dela mobilen min.
  • Han kidnappet deg ikke. Dessuten bryr jeg meg ikke om at han dela mobilen din, for du har stjlet til nesten 200 000 kroner.
  • S ingen vil hre p meg, om at jeg ble kidnappet?
  • Han kidnappet ikke deg! Han ville hjelpe deg! Han trodde p deg! Men s forrdte du han bare!
  • Sier du ja.
  • Arrester han! Vi har uansett mer en nok p han! sa jeg og gikk ut av forhrsrommet.

Da jeg kom hit, trodde jeg bare at jeg hadde en kidnappingssak, men det hadde jeg ikke, og det endte opp med at jeg lste denne byens strste innbruddssaker. Politiet i denne byen kontaktet alle folkene som hadde blitt rammet av denne innbrudds blgen og frastjlet ting av Alexander Solvg, mens jeg og Tommy bestilte oss en flybillett for komme oss hjem. P flyplassen sent den kvelden, bestemte jeg meg for gjre noe som jeg aldri har gjort fr. Nemlig ringe Lasse, og takke han for hjelpen.

  • Hallo?
  • Lasse, takk for hjelpen din. Jeg vet at det var du som leverte han til oss.
  • Ja, det. Er han arrestert n da?
  • Ja, og godt er det.
  • Hva da?
  • Han har stjlet til omtrent 200 000 kroner.
  • Fy faen. Men en ting, hvorfor vil ikke Line snakke med meg?
  • Jeg har ikke sagt at hun ikke vil snakke med deg. Men hun har litt smerter.
  • Gr det bra med henne?
  • Moren hennes er med henne, ogs er hun sykemeldt fra jobben.
  • Hva er det med henne da?
  • Nei, hun er litt uvel. Legene sier at barnet har det bra. Men hun har det mye bedre n, enn det hun var i forrige uke.
  • Ok, fr hpe at hun blir bra igjen da.
  • Det gjr jeg ogs.

Med ett hrte jeg ett skikkelig smell fra den andre siden av rret, og at det ble helt stille, jeg ble bekymret og s alvorlig fremfor meg.

  • Lasse? Lasse?

S ble det summetone. Jeg kikket p mobilen min, mens Tommy s bekymringsfullt p meg.

  • Hva er det?
  • Jeg hrte noe som hrtes ut som en motorsykkel, kanskje flere, s ett skikkelig smell, deretter ble det stille, s summetone.
  • Trafikkulykke?
  • Mest sannsynlig. Problemet er at vi ikke vet hvor han er.

Mer enn bare en ferie

Kapittel 5.

Arne Granerud. Jeg hadde skt han opp p internett. Det virket som om han var en ganske interessant fyr. 16 r, snille foreldre, enebarn, studerer helse p videregende. Han har mest sannsynlig ikke gjort disse innbruddene. Jeg skte opp adressen hans, s dro jeg og Tommy dit. Da vi kom frem, kom vi til ett mrkt hus. Ingen biler i oppkjrselen, men naboen var ute med hunden sin.

  • Kan jeg hjelpe dere?
  • Vet du om familien Granerud er hjemme?
  • Nei, de er p ferie, men de kommer tilbake i morgen.
  • Ok, tusen takk.

De, han sa de. Var Arne med, eller er det bare mor og far? Uansett ville jeg snakke med Lasse om det.

  • P tide forhandle igjen. Bare vr helt stille, sa jeg til Tommy mens jeg ringte til Lasse.
  • Vr s snill og si at du har noe.
  • Jeg har vrt p besk hos familien Granerud.
  • Og?
  • De er p ferie.
  • Mor og far?
  • Kanskje Arne ogs.
  • Arne er jo med meg!
  • Du m ikke se bort fra at guttungen lyver bare for redde skinnet sitt. Du har vrt tenring du ogs.
  • Men jeg har ikke oppfrt meg slik! Hva skal jeg gjre da?
  • Ikke mistenk noe. Oppfr deg slik som du pleier oppfre deg, kom det fra Tommy.
  • Ok, hvem var det?
  • Det er kollegaen min, Tommy.
  • Hva med Line da?
  • Hun har litt fri.
  • Har hun ftt sparken?
  • Nei, det har hun ikke. Jeg srget for at hun ikke fikk sparken, fordi at hun er gravid, og kommer til bli alenemor.
  • Ok, tusen takk Brre.
  • Oppfr deg fint med han. Er det forsttt?
  • Det er forsttt. Fikk du meldingen min?
  • Meldingen?
  • Det er ett bilde av gjerningsmannen som bryter seg inn i en matbutikk hvor det har blitt stjlet ryk, tobakk, snus, flaxlodd. Bare se p bildet, se hvem det kan vre.
  • Ok, skal gjre det, sa jeg og la p.

Deretter s jeg bort p Tommy.

  • Hva er det?
  • Var jeg nettopp vennlig mot Lasse Urdal?
  • Du bare flger ledetrder. La oss dra tilbake.

Tommy startet bilen, s kjrte vi tilbake til politistasjonen, gikk inn p kontoret, jeg fant frem mobilen min, og ganske riktig, der var det en melding fra Lasse. Jeg lastet meldingen ned p en pc, s underskte vi bildet.

  • Ser ut som en tenring. Svart hettegenser, mrk dongeribukse. Kanskje i 15-16 rsalderen.
  • Arne er i den alderen. Men denne tenringen har vrt litt uforsiktig. Han har ikke p seg hansker. Han har ikke p seg solbriller. Det ser ut som om han har brunt hr. Skal vi snakke med en videregende skole og se om noen kan stemme over ens med hans beskrivelse?
  • Det vil bli vanskelig, men ok.

Det fantes bare en videregende i denne byen, men den var stor, hadde flere linjer, s jeg trodde at vi hadde en sjanse. Jeg og Tommy dro dit, jeg kontaktet rektoren p veien dit, s mtte han oss ved skolen, siden skolen n var stengt. Vi ville jo bare finne ut hvem innbruddstyven var, og siden han kanskje gikk p skolen, ville vi ha skolerboken. I vertfall lne den. Rektoren lot oss f se i den, s vi dro av grde til politistasjonen, gikk tilbake til kontoret og s p rboken.

  • Arne Granerud, han ser ut som en snill gutt. Gr p helse og oppvekst fag. Han stemmer ikke overens med innbruddstyven. Han har ikke samme utseende.
  • Hvordan det?
  • Arne Granerud har blondt hr, innbruddstyven hadde brunt.
  • Det kan jo godt hende at Arne har farget hret.
  • Ja, kan godt hende. Jeg vil se nrmere p ynene til innbruddstyven, sa jeg og zoomet inn p bildet av innbruddstyven. ? Innbruddstyven har bl yne. Arne har brune. Arne har ikke gjort det.
  • S sprs det hvem som er sammen med Lasse da.
  • Ja, sprs.

Mer enn bare en ferie

 Kapittel 4.

Brre:

Jeg har lyst til finne ut av de tre tingene. Hvem er Arne Granerud? Hvem er det mystiske vitnet? Sier Lasse sannheten? S en ekstra ting. Er Arne Granerud uskyldig? Derfor var det godt at jeg hadde Tommy med meg. Jeg derimot var ganske trett selv om dagen nett s vidt hadde begynt.

  • Ok, vet du hvor Lasse befinner seg? spurte Tommy.
  • Aner ikke. Folk der ute leter etter han. Men s langt har de ikke funnet han, eller tenringen.
  • Hvor tok han tenringen fra?
  • Fra sentrum. Jeg vet ikke hvor fra sentrum, jeg vet heller ikke nr. Jeg fikk bare hre at Lasse hadde kidnappet.
  • Ok, det er lengesiden jeg har jobbet med en sak om Lasse. Hvordan ser han ut n?
  • Sist jeg s han, s hadde han kortklipt brunt hr, ikke noe skjegg, de samme grnne ynene, han hadde p seg en utslitt grnn vinterjakke, dongeribukse, det er vel alt.
  • Ok, for sist jeg s han s hadde han jo langt hr og skjegg. Har du sendt ut bilder av han eller?
  • Ja, det har jeg, s politifolkene vet hvem de ser etter. Men det jeg vil n, det er snakke med journalisten som la ut den artikkelen, jeg vil vite hvem det mystiske vitnet er.
  • La oss dra da, sa Tommy og gikk ut av politistasjonen.

Vi gikk ut mot leiebilen min, Tommy stilte seg foran den, jeg tok nklene ut av lomma og ga de til Tommy.

  • Kjrer du? Jeg har skadet ryggen min.
  • Ok, jeg kan kjre.

Vi satt oss inn i bilen, Tommy startet den og vi kjrte av grde. Etter noen minutter kom vi frem. Vi gikk inn i avislokalet, s kom vi i kontakt med redaktren.

  • Kan jeg hjelpe dere?
  • Vi skulle ha snakket med journalisten som ga ut artikkelen hvor Lasse Urdal kidnapper en tenring.
  • Er dere fra politiet?
  • Ja.
  • Ett yeblikk, sa redaktren og gikk bort fra oss.

Etter ett par minutter kommer han bort med det jeg antar er journalisten som skrev artikkelen. Han kom inn i rommet hvor jeg og Tommy befant oss.

  • Hva gjelder det?
  • Brre Hoff, Tommy rdal, vi kommer fra politiet. Vi er her angende den artikkelen som du skrev. Den om Lasse Urdal som kidnapper en tenring.
  • , den, ja har dere funnet tenringen?
  • Nei, dessverre. Vi mangler vitnet. Kunne du ha fortalt hvem som tipset deg?
  • Dessverre. Jeg fikk en anonym e-post. Da mener jeg anonym. Jeg har prvd kontakte personen, men har ikke ftt svar. Jeg hadde hjulpet dere men jeg kan dessverre ikke.
  • Ok, kan vi f e-posten?
  • Ja, jeg skal skrive den ut til dere, sa journalisten og gikk ut.

Jeg og Tommy ble igjen p kontoret, s etter noen minutter kom journalisten inn med e-posten i hnden.

  • Jeg syntes at e-posten er ganske mistenkelig. Bare les, sa journalisten og ga meg utskriften av e-posten.
  • Lasse Urdal kidnappet en tenring fra det forlatte kino teateret i sentrum i kveld.
  • Nettopp. Ikke noe hvem personen er, hvem tenringen er, hvorfor tenringen ble kidnappet, om det var krangling fr Lasse kidnappet tenringen. Ingenting. Merkelig.
  • Enig.

 

Lasse:

Han var sint p meg, det var han, men han ville etter hvert skjnne at jeg ville hjelpe han. Akkurat n latet jeg som om jeg sov, til og med nr jeg hrte fotskritt, og nr jeg visste at han var rett vedsiden av meg. Nr han lftet p armene, pnet jeg ynene. Han s p meg med strenge blikk. Jeg s p han med ett rolig blikk. Han holdt i en kjele, han ville vel sl meg med den.

  • Vil du virkelig gjre det der? Vet du hva som skjer med deg da?
  • Hva da?
  • Da blir du arrestert for mordforsk, eller mord.

Han fortsatte se strengt p meg, jeg fortsatte se rolig p han, helt til han tok ned kjelen, han skalv, s gikk han bort til sengen sin. Jeg derimot satt meg litt mer opp.

  • Du vet at jeg vil hjelpe deg, Arne.
  • S hvorfor dela du mobilen min?
  • Vil du vite hvor gammel jeg er, Arne?
  • Jeg vet ikke. 150 r?
  • Jeg blir 25 r, s jeg er 125 r yngre enn det du sa. Men ut av de 25 rene, s har jeg vrt etterlyst i 7 av dem.
  • Skryter du?
  • Nei, jeg gjr ikke det. Jeg sier at jeg er lei.
  • S hvorfor gir du deg ikke selv inn?
  • Fordi jeg er redd.
  • Redd, ja srlig.
  • Jeg er det. Alt begynte nr jeg var 18 r.
  • Begynner du bli myk n? Forteller hva som skjedde da og da? Det er bare damer som gjr det.

Da ble jeg irritert, gikk ut av koia, satt meg inn i bilen, tok frem mobilen, s skte jeg opp innbrudd i nromrdet. Jeg tenkte at Brre kunne trenge litt hjelp. Jaggu meg var det mye sykt her. Flere eldre kvinner hadde hatt innbrudd, blitt frastjlet smykker og verdisaker til over 10 000 hver person. En matbutikk hadde blitt frastjlet all ryk, tobakk, snus og flaxlodd. Enten er denne raneren ute etter bli rik, eller s er han ute etter makt. Kanskje begge deler. Det l en artikkel ute om innbruddet i matbutikken. Jeg trykket p den, og der p fremsiden, var det ett bilde av gjerningsmannen, jeg lastet det ned, s sendte jeg det til Brre. Han trengte hjelp.

 

Brre:

Vi var ikke ferdige med journalisten som la ut artikkelen om Lasse og tenringen. Vi lurte jo selvflgelig p om det var han som hadde kontaktet politiet. Derfor ville vi snakke litt med han n.

  • Var det du som kontaktet politiet? spurte jeg.
  • Ja, det var en annen ting som var litt rart. For jeg ringte politiet, for hre hvordan det gikk med Lasse Urdal saken, og hvem kidnappingsofferet er. De hadde ikke ftt noe inn om en kidnapping av en tenring.

Vi begge s p han. Hva slags vitne melder vel ikke ifra en kidnapping? Eller en kriminalitet? En mistenkelig en.

  • Tusen takk for hjelpen din.

Vi begge reiste oss opp, gikk ut i bilen, kjrte tilbake til politistasjonen, gikk inn p kontoret som jeg hadde ftt. S begynte jeg notere ned noe som jeg syntes var merkelig.

Hvorfor er Lasse her?

Hvem er det mystiske vitnet?

Hvem er Arne Granerud?

Hva slags vitne melder ikke ifra om en kriminalitet?

Hvem er personen som har gjort innbrudd i den siste tiden?

  • Innbrudd? undret Tommy.
  • Ja, Lasse sier at han hjelper Arne Granerud, han sier at Arne har blitt anklaget om noen innbrudd her i byen.
  • Skal vi sjekke det ut da?
  • Det kan vi like gjerne gjre.

Mer enn bare en ferie

Kapittel 3.

Jeg kjrer rolig p traktorveien idet mobilen min ringte, jeg fisket den opp fra lomma, s svarte jeg.

  • Vel, hallo sta.
  • Jeg ignorerer at du sa det. Hvordan gr det med han?
  • Jeg er p vei til se han n, men jeg m si deg en ting Brre. Jeg har ikke kidnappet han. Jeg hjelper han.
  • Med hva?
  • Han sa at det hele var en misforstelse. At plutselig fikk han politiet etter seg, s var han siktet for innbrudd og slikt.
  • Hva heter han?
  • Det vet jeg ikke.
  • Idiot.
  • Jeg skal sprre nr jeg kommer tilbake, ok?
  • Hvor er du?
  • Sier jeg det, kommer du og dreper meg, eller i vertfall banker meg opp, sa jeg og la p.

S etter litt s jeg koia der inne, den s faktisk mye flottere ut i dagslys, men koseligere nr det var kveld. Jeg steg ut av bilen, s gikk jeg mot koia, gikk inn for se om tenringen var der. Absolutt ikke en sjel der. S snudde jeg meg, og der var han.

  • Hvor har du vrt?
  • Det er ett mobiltrn ikke s srlig langt herfra. Vi fr ogs internett og strm derfra. Pc-en min mtte lade, s jeg surfet litt p internett.
  • Surfet litt p internett? spurte jeg mens jeg tok tak i sekken hans. S prvde jeg slenge den mot en sten.
  • Nei! Vent! Jeg trenger den til bevise min uskyld!
  • Jeg har allerede en lsning. En venn av meg kan hjelpe deg.
  • Kan vi stole p den vennen?
  • Ja, han jobber innen politiet.
  • Politiet? Er du spr? Vi kan ikke stole p politiet akkurat n!
  • Ok, vi gjr det p min mte og p din mte. Vil du ikke fortelle hva som hendte?
  • Jo.
  • Nettopp. S ta og slapp av. Jeg m dessuten ha navnet ditt.
  • Arne Granerud.
  • Ok, tusen takk. Bare g inn i koia og slapp av. Det vil g fint dette her.

Jeg gikk tilbake til bilen, s ringte jeg Brre opp igjen, for gi han tenringens navn.

  • Brre Hoff.
  • Arne Granerud.
  • Hva?
  • Tenringen som jeg skal ha kidnappet heter Arne Granerud.
  • Ok, jeg skal se nrmere p saken. Ikke vg deg skade han.
  • Hva tror du at jeg er, Brre?
  • Akkurat n, vet jeg ikke.
  • Er Line der?
  • Hun vil ikke snakke med deg, sa Brre og la p.

Jeg visste at han ly, men jeg hadde ikke tid til bry meg om det. Jeg steg ut av bilen, tok ut litt mat, s gikk jeg mot koia, det hadde vrt kaldt i natt, s derfor hadde maten holdt seg ganske bra. Ved hadde jeg funnet p vei til koia, nr jeg var p vei tilbake. Nr jeg kom inn i koia, fyrte jeg opp vedovnen, s begynte jeg lage til litt mat. Da la jeg merke til at Arne fiklet med mobilen sin.

  • Sl av mobildata og Wifi p mobilen din.
  • Hvorfor det?
  • Slik at politiet ikke finner oss.
  • Hva med politivennen din da?
  • Han undersker saken din. Han kommer derimot ikke til rre oss. Sl av mobildata og Wifi p mobilen din. Jeg sier det ikke igjen.
  • Ok, sa Arne og begynte se p mobilen igjen.

Da fikk jeg nok, tok tak i mobilen til Arne, pnet vedovnen, veden brant godt der inne, s derfor hev jeg mobilen hans inn dit.

  • Hva faen! Hvorfor gjorde du det?
  • Fordi du ikke hrer p meg. Jeg ba deg fint om sl av mobildataen og Wifi-en. Men hva gjr du? Du hrer ikke p meg! Jeg prver hjelpe deg, men det ser faen meg ikke ut som om du vil ha hjelp!
  • Men hvorfor dela du mobilen min? Den var ny.
  • Tenk p det til neste gang nr noen vil hjelpe deg!

Arne gikk tilbake til sengen sin, la seg ned og s rett inn i veggen, etter hvert ble maten ferdig. Da gikk jeg bort til han med maten hans.

  • Du m spise litt.
  • Jeg er ikke sulten.
  • Jeg setter den ned p bordet her.
  • JEG ER IKKE SULTEN, MAMMA!

Akkurat da fikk jeg nok. La fra meg maten hans, gikk ut av koia, satt meg i bilen og ringte til Brre.

  • Brre Hoff.
  • Vr s snill, si at du har begynt underske saken hans, fr jeg etterlater han her helt alene!
  • Hva er det?
  • Gutten er spydig, jeg har faen meg ftt nok.
  • Har du gjort noe mot han, siden han er s spydig?
  • Jeg har gitt han tak over hodet, jeg har gitt han mat, jeg har gitt han ett teppe slik at han er varm om natten, og jeg har sagt at jeg vil hjelpe han, men n er jeg ganske usikker nr det kommer til den saken, s hjelp meg Brre!
  • Jeg skal se nrmere p saken. Men jeg gjr det ikke for deg, jeg gjr det for han.
  • Tusen takk, sa jeg og la p.

Det er noe dere lesere m vite. Dette er en historie som har to fortellere. Nemlig meg Lasse, som vil hjelpe tenringen, og Brre, som ogs vil hjelpe tenringen, men ikke meg. S n m dere dessverre forlate meg. Men vi snakkes om litt. Hper jeg.

 

Brre:

Jeg hadde ett navn, Arne Granerud. Jeg hadde en sak, men jeg hadde n blitt dratt i forskjellige retninger. Ett vitne s en tenring bli kidnappet i gr av Lasse Urdal, men hvor var det vitnet? Viktigst av alt, hvem var det? S sier Lasse Urdal at han ikke har kidnappet den tenringen, men hjelper han. Hvem skal jeg hre p? Vitnet som jeg ikke vet hvem er. Lasse Urdal. Eller meg selv? Jeg velger alle tre, derfor vil det bli vanskeligst, og derfor vil jeg trenge en pause selv om klokken bare er 11 om morgenen, men s hadde det jo med at jeg ble sendt hit med fly klokken 5 om morgenen, s da er det godt med en pause. Jeg gikk ut av kontoret som jeg hadde ftt, ut av politistasjonen, mot leiebilen min, men s fikk jeg ye p en kjent person.

  • Tommy?

Bare noen f meter fra meg, kom Tommy gende, han gikk sakte fordi han s ned p mobilen sin. Da jeg sa navnet hans s han opp p meg.

  • Brre? S du er her ja. Jeg hadde en liten anelse om at du var her.
  • Sendte Jens deg hit og eller?
  • Nei, privatetterforskning p fritiden. Jeg prver finne faren min.
  • Ok, og sporene ledet hit?
  • Han bodde her i forrige uke. N bor han p en ukjent adresse.
  • Du vil finne han, Tommy. Det vet jeg.
  • S, du er her p grunn av Lasse?
  • Ja, han sier at han ikke har kidnappet. Men jeg vet ikke hvem jeg skal hre p. Vitnet som jeg ikke vet hvem er, Lasse Urdal, eller meg selv. S derfor har jeg valgt alle tre. Derfor blir det vanskelig, og derfor trenger jeg en pause akkurat n.
  • Skal vi ned p en kafe og snakke om saken da? Det er en kafe rett nede i gaten som har ftt seg en ny kaffemaskin, har jeg hrt.
  • Hvorfor ikke, sa jeg og fulgte etter Tommy.

Vi gikk nedover i gaten, inn p en stor kafe, der inne var det en lang k av mennesker, Tommy sa at han skulle spandere, s derfor satt jeg meg ned. Etter hvert kom Tommy bort med to kopper kaffe.

  • S hvordan gr det?
  • Det var full panikk for noen dager siden.
  • Hva hendte?
  • Julie fikk rier.
  • Har du blitt far?
  • Nei, det var Braxton hicks. Falske rier. Kroppen hennes gjr seg klar for fdselen.
  • Ok, s det gr bra alts?
  • Ja, foreldrene hennes er hjemme hos henne n.
  • Ok, men trenger du hjelp med saken?
  • Ja, det hadde vrt ganske greit.
  • Hva har vi s langt?
  • I natt ble jeg oppringt om en kidnapping, jeg ble ndt til fly hit hvor Lasse befant seg. Nr jeg ringte for forhandle med han, s virket det som om han visste at jeg kom til ringe han. Derfor vet jeg ikke helt om jeg kan stole p han. Men jeg skal underske absolutt alt. Derfor trenger jeg hjelp.

Mer enn bare en ferie

Kapittel 2.

Han s ut som en helt vanlig tenringsgutt. En student, en helt uskyldig student. Jeg var han for flere r siden. N er jeg denne personen, hjelper han ut, vil ikke vre kriminell lenger, og kjrer p en forlatt traktorvei utenfor byen, slik at vi ikke blir tatt. Nr veien tar slutt, ser jeg en gammel trekoie som er forlatt. Det kan vre ett bra skjul mens vi beviser hans uskyld.

  • Ok, da slr vi ly der, sa jeg og pekte.
  • Der? Hvorfor det?
  • Det er langt fra byen, dessuten er det forlatt.
  • Det er kanskje en grunn til at det er forlatt. Hvorfor ikke vre hjemme hos meg?
  • Fordi der kommer politiet til lete. Stol p meg, jeg vet hva jeg gjr, jeg har vrt etterlyst i 7 r.

Jeg gikk ut av bilen, det samme gjorde tenringen, s gikk vi begge mot trekoia, jeg fikk opp dren, s gikk vi inn.

  • Er det strm her? Det er bikkjekaldt her! Er det ogs innlagt vann her?
  • Ikke klag! sa jeg strengt.

Jeg tok frem mobilen, slo p lommelykta p den og lyste inn i koia. Det var mye stv i den.

  • Ok, jeg bor ikke her!
  • Ok, dra tilbake, bli arrestert, s snakkes vi kanskje om ett par r.
  • Det er stv her! Tykt med stv! Jeg fortjener ikke dette!
  • Men du m vite at du n m ligge lavt, uansett om du gjorde det eller ikke.
  • S du tror at jeg gjorde det?
  • Nei, jeg vil bare hjelpe deg. Sett deg i bilen, s fr jeg ryddet og gjort rent i koia ganske fort.
  • Ok, hva er en koie?
  • Det er egentlig det samme som en hytte, bare at det ble brukt som husvre for skogsarbeidere, i vertfall fr i tiden.
  • S hvorfor sa du ikke hytte da?
  • Sett deg i bilen, fr jeg blir lei, av spydigheten din!

Han s p meg i ett yeblikk, fr han gikk mot bilen, satt seg inn og jeg tok tak i en kost, begynte koste i koia. Etter en halvtime ble jeg ferdig, og koia s mye hyggeligere ut. Det var ikke strm i den, men den hadde parafinlamper, en gammeldags ovn hvor vi til og med kunne lage maten vr p, den eneste strmmen den trengte, var brennende ved. Men siden det var s mye stv da vi kom til koia, er det veldig lite. Men allikevel bestemte jeg meg for hente tenringen.

  • Kommer du n eller? spurte jeg da jeg hadde pnet passasjerdren.

Han svarte ikke, smelte bare pc-en som han satt med og gikk ut av bilen. Fulgte etter meg, inn i koia.

  • Er det strm her eller?
  • Koia ble bygget i 1778. Det str innrisset der borte ved ovnen.
  • Du svarte ikke p sprsmlet mitt. Er det strm her?
  • Nei, det er ikke strm her. Det var ikke strm tilbake p 1770 tallet eller tidligere.
  • Det er helt perfekt! Det er bare perfekt!
  • Er du bare en jvla drittunge?
  • Nei, jeg trenger det! For bevise min uskyld! Jeg m ha internett! S da m internett ha strm!
  • Jeg m ut og tenke, jeg gir deg ett teppe i tilfelle du trenger sove i natt.

Jeg ga han ett teppe, deretter gikk jeg til bilen min og kjrte derfra. Jeg kjrte ned til byen, det var stille der nede, ikke noen politisirener, jeg kjrte ned til stranden, parkerte bilen der, pnet vinduet, fikk frisk luft i ansiktet, s sovnet jeg.

Morgningen etter nr jeg vknet, stirret en mse p meg. Dere m tro at jeg ble skremt da, det samme ble msen da jeg ble skremt og fly bort. Da startet jeg bilen og kjrte mot koia igjen. P veien dit fikk jeg ye p noe, det var byens lokal avis, med meg p hovedsiden. Der stod det Lasse Urdal kidnappet en tenring under 18 r. En etterforsker som har jobbet med sakene hans, kommer for redde tenringen.

Det kunne ikke vre andre enn Brre Hoff. Fyren hater meg, men han kunne i vertfall hjelpe tenringen som jeg ikke har kidnappet, for jeg nsker nemlig renvaske han. Hvem vil vel ikke vre uskyldig?

Mer enn bare en ferie

Kapittel 1.

Det er enkelte ting dere burde vite om meg. Da jeg var 7 r, mistet jeg foreldrene mine og ble ett fosterbarn. Jeg bodde i 4 fosterhjem fra jeg var 7 til jeg var 16 r. Da rmte jeg hjemmefra. Jeg hadde ftt nok. S, da jeg var 18 r, ble jeg presset til gjre noe som jeg ikke ville gjre. Nemlig rane en bank. Jeg vil ikke g nrmere inn p detaljene men det endte med at jeg ble etterlyst. De tre andre som jeg ranet banken med, to av dem havnet i fengsel, mens han ene dde. 6 r senere slapp den ene bankraneren ut, s ble han drept, av en person mens vitner s det. Den andre raneren sitter fortsatt inne fordi det var han som planla ranet, ogs er det fordi at han ikke har oppfrt seg s srlig fint. Da han ble arrestert, da fikk jeg hre at han gikk ls p en politimann. Mens jeg, 7 r etter ranet, ligger ute i en tett skog, titter opp i himmelen, og gjr absolutt ingenting.

  • Ah, Thomas. Du ble tatt bort fra oss altfor tidlig. Akkurat n mekker du vel p drmmebilen din, eller sitter ved ett utsiktspunkt, og venter p meg. Vel, beklager Thomas. Jeg lever fortsatt.

Jeg mistet en kamerat av meg, hst i fjor. Han ble drept og han har ikke gjort noe for fortjene det. Morderen ble tatt, fengslet, s ble morderen drept, det var noe som jeg ikke ville, for jeg fant ut hvorfor morderen gjorde dette. Jeg fant ogs ut hvem som hadde drept morderen. Bare la meg si dette. Personen som jeg bor sammen med, som ikke tenker, bestilte ett drap p en mann som hadde mistet datteren sin, hun hadde blitt pkjrt av en mann som het Hansen til etternavn, s da var Thomas ett uheldig offer, for han het jo Hansen til etternavn, s nr jeg fant ut sannheten, ville jeg bare at morderen skulle sone tiden sin. Men det ville ikke romkameraten min. S derfor ble jeg forbanna og stakk av, mens han ikke brydde seg. Men jeg bor sammen med han n. Men jeg kunne ha trengt en pause.

Jeg kom meg opp p bena, tok tak i en lflaske som jeg hadde tatt med meg ut, tok meg en slurk, s lagde jeg ett par grimaser. len var kald, og jeg hadde drukket siden jeg var 18 r, da hadde jeg i tillegg drukket til jeg ikke klarte mer, men jeg hadde lovet meg selv slutte drikke, kanskje jeg burde gjre det n. For jeg nrmer meg 25 r, har drukket til jeg har besvimt helt siden jeg var 18 r. Jeg hev fra meg lflasken, gikk inn i hytta som jeg og romkameraten min bodde i, s klatret jeg opp p hemsen hvor jeg sov. Tok tak i en bag, og begynte pakke litt klr, jeg ville ha meg en liten ferie. Da jeg var ferdig med pakke, slengte jeg bagen ned i frste etasje. Lite visste jeg at romkameraten min var der nede og ble skremt. S da jeg skulle til klatre ned, s jeg at han kom klatrende opp, s da lp jeg bort til en krok og gjemte meg der. Helt til han kom.

  • Har du planer om ta livet av meg?
  • Jeg ville ikke ha ftt det til.
  • Hva mener du?
  • Du er altfor sterk for meg. Jeg ville ikke ftt det til.
  • S hvorfor skremte du nesten livet av meg der nede da?
  • Fordi at jeg ikke visste at du var der nede, Aleks.
  • Du visste ikke at jeg var der nede.
  • Nei, du har jo sluttet med? med.
  • Med hva?
  • Med drsmellinga di. Hadde jeg hrt en eller en annen dr smelle der nede, da hadde jeg visst at du var der nede. Da hadde jeg sagt Se opp! Her kommer det en bag flygende!
  • Din jvla klovn! sa Aleks og begynte g bort fra meg.
  • S jeg fr ikke juling alts? Det som du gjr s altfor ofte mot Reidar?

Da kom Aleks lpende mot meg, jeg gjemte hodet i fanget mitt, s hpte jeg virkelig at han ikke ville sl til meg.

  • Det var for skremme meg!

Jeg s opp, s absolutt ingen Aleks, men jeg s at stigen opp til hemsen vibrerte, det betydde at han klatret ned den. Jeg kom meg p bena, klatret ned hemsen, plukket opp bagen min, gikk ut av hytta og la den i bagasjerommet p bilen min. S gikk jeg inn igjen i hytta, hentet noe mat som jeg ogs trengte p turen. Jeg visste ikke hvor jeg skulle dra, bare dit som veien frte meg. Jeg hentet ut mat, gikk ut i bilen med det mens Aleks fulgte etter. Nr jeg var ferdig med pakke, s jeg mot Aleks.

  • Du vil trenge dette, sa Aleks og rakte meg en sekspakning med l.

Det var fristende ta det med, absolutt alle fibre i hele kroppen ville ta det med, men jeg var sterk som bare det.

  • Nei, du trenger en romkamerat. Det er ikke s srlig d av leversvikt eller noe slikt.
  • Hva mener du med leversvikt?
  • Jeg har drukket til jeg har stupt, ganske ofte helt siden jeg var 18 r, n blir jeg 25 r i mai. Det jeg sier, er at jeg vil slutte drikke.
  • Ok, ha en fin tur da, Lasse.
  • M du ikke savne meg mens jeg er borte.
  • Skal prve ikke gjre det.

Jeg lo og satt meg inn i bilen, startet den og kjrte av grde. Jeg visste som sagt ikke hvor jeg skulle. Bare dit veien tok meg. Akkurat n var det bare meg, veien, Andromeda som ble sunget av Kent av en utslitt ny grnn hyttaler i bilen. Jeg vet hva du tenker, at jeg m ha slitt den ganske fort ut, men hyttaleren virker ganske bra, det er bare at den er ikke s grnn n lenger, fordi at jeg har brukt gaffateip til teipe den fast i bilen, s fjernet den for hre p musikk i hytta, etter hvert forsvant fargen mer og mer, men den er fortsatt grnn, og n har jeg teipet den fast med dobbeltsidig teip. Sangen Andromeda spiller ganske hyt i bilen, jeg nyter hver eneste tone, hver eneste person som mter p meg ser sikkert rart p meg, helt til hyttaleren bestemmer seg for falle ned fra dashbordet. Jeg blir irritert, vil lete etter han, men til tanke p min egen sikkerhet, s skrur jeg heller opp lyden, ogs kjrer jeg videre. Etter noen timer p veien parkerte jeg bak noe som lignet en gammel kino, den s i tillegg stengt ut, s jeg tenkte at jeg kunne vre her, denne natten. Da jeg hadde vrt der i omtrent en halvtime kom det en tenring lpende. Han s ganske sjokkert og redd ut. Han lp inn i smuget som jeg var i, og lp rett p meg.

  • Det er Lasse Urdal! Vr s snill! Ikke drep meg!

Han l der p bakken helt frossent, s hrte jeg politibiler, tok tak i armen hans, pnet passasjerdren p bilen min, satt han inn, fr jeg satt meg bak rattet, startet bilen, og fikk oss til helvete bort derfra. N s tenringen mye roligere ut.

  • Hva har du gjort?
  • Ingenting, men de sier at jeg har brutt meg inn flere plasser.
  • De?
  • Politiet, vitner.
  • Kan jeg stole p deg?
  • Ja.

Akkurat da visste jeg at denne ferien som jeg hadde tatt, ville bli mye mer enn en ferie.

Jeg Hrer Deg

Kapittel 5.

Det Erika ville gjre fr hun dro hjem, var beske graven til faren hennes, derfor kjrte jeg henne dit. Da vi kom frem til kirkegrden, stod det noen tenringer ved inngangen til kirkegrden, de s p Erika da hun steg ut av bilen.

  • Erika, hvorfor beske faren din nr han er dau? Nr han er dau, s er han dau!

Jeg tok tak i tenringen da han sa det, s strengt p han, fr han lp bort. Like etter lp de andre bort, da gikk jeg og Erika inn mot graven til faren hennes. Da vi kom frem til graven hans, s vi at blomstrer hadde blitt dratt opp med kraft. Erika satt seg ned p huk, hadde trer i ynene, og plukket opp den ene blomsten som hadde vrt plantet.

  • De lar hverken meg, eller far vre i fred.

S reiste hun seg opp, begynte g bort fra graven, jeg fulgte etter, hun kom bort til bilen min, satt seg inn, jeg satt ogs meg inn, og s p Erika.

  • Bare kjr meg hjem.

Det som hadde hendt, hadde gtt inn p henne, jeg startet bilen, kjrte hjem til henne og moren hennes. Hun steg ut av bilen, smelte igjen bildren, jeg gikk ut av bilen, stoppet Erika og s bekymret p henne.

  • Erika! Vr s snill! Ikke la de g inn p deg!

Da s Erika p meg, jeg s bare bekymringsfullt p henne, mens hun s strengt p meg.

  • 1 r! I 1 r har jeg og far blitt pint! Ingen har gjort noe med det! Ingen bryr seg om det!
  • Jeg bryr meg om det, Erika. Jeg bryr meg om det. Jeg bryr meg om deg.
  • Jeg vil bare inn, sa Erika og gikk inn i huset.

Jeg s etter henne, fr jeg etter noen sekunder fulgte etter henne. Jeg gikk inn i huset, og stttet p Iselin.

  • Hva hendte?
  • Noen hadde dratt opp blomstene som var plantet ved graven til faren hennes.
  • Ja, det er jo typisk.
  • Kunne jeg f snakke med deg?
  • Ok.

Vi gikk inn i stuen, satt oss ned i sofaen, deretter s jeg p Iselin.

  • Hva er det?
  • Du heter Iselin rdal?
  • Ja, hva er det da?
  • Jeg skte opp Erika p internett. Da du skrev brevet til meg, s skrev du at du het Dal til etternavn. Var du gift med halvbroren min?

Iselin var stille, jeg s p henne, var rolig, jeg var ikke sint, jeg var bare rolig.

  • Jeg beklager, at jeg ly til deg.
  • Jeg forstr. Jeg vil fortsatt hjelpe.
  • Du vil?
  • Ja, men da m du hjelpe meg ogs.
  • Med hva?
  • Pass p Erika i kveld, og i natt.
  • Ok, det skal jeg.
  • Tusen takk, Iselin, sa jeg og gikk ut.

Jeg gikk ut til bilen min, satt meg inn, startet den og kjrte hjemover, da jeg kom hjem, parkerte jeg den i garasjen og gikk inn i huset. Kun Heidi var vken, hun satt inne i stuen. Jeg gikk inn i stuen, satt meg ned ved siden av henne og kysset henne p kinnet.

  • Hvordan gr det med deg?
  • Jeg tror jeg legger meg snart.
  • Jeg fr vre med deg da.

Etter hvert var det leggetid, jeg og Heidi la oss nr klokken nesten var elleve. I halv ett tiden fikk jeg en telefon.

  • Tommy rdal.
  • Tommy! Tommy! Hun er borte! Erika er borte! Hun har lagt igjen en beskjed! Om at hun ikke orker mer! Jeg vil ikke miste henne! Ikke n! Ikke aldri!
  • Ta det med ro Iselin, jeg skal finne henne, jeg skal kontakte noen betjenter ogs, sa jeg og la p.

Jeg fikk raskt p meg klr, lp ut av soverommet, ut av huset, satt meg inn i bilen, startet den, men den ville ikke starte.

  • Kom igjen! Ikke n!

Jeg strevde som bare det for starte bilen. Etter hvert ga jeg opp, steg ut av bilen, lp ut av gaten, fant en politibil etter 5-10 minutter, og stoppet den bilen.

  • Tommy rdal! Jeg trenger hjelp!
  • Hva har hendt?
  • Jeg jobber med en mobbesak! N har offeret rmt hjemmefra og lagt igjen en lapp der hun sier at hun ikke orker mer!
  • Hopp inn.

Jeg satt meg inn i politibilen, lette etter Erika, vi fant henne nede ved kirkegrden, ved farens grav, jeg gikk sakte bort til henne, s p henne med trer i ynene. Da jeg s p henne, visste jeg at jeg var sent ute. Ambulansepersonell var med oss, gikk bort til henne, satt seg ned p huk foran henne og sjekket pulsen.

  • Hun er borte.
  • Hvor lenge har hun vrt dd? spurte jeg.
  • 5-10 minutter. Men jeg tror vi ikke kan redde henne, hun har mistet altfor mye blod.
  • Ok, kjr meg hjem, sa jeg til en betjent.

Vi gikk ut av kirkegrden, jeg satt meg inn i politibilen og ble kjrt hjem. Da jeg kom hjem, s kjrte betjenten av grde. Jeg stod bare der i oppkjrselen og s etter politibilen, tenkte p Erika, hun trengte ikke g den veien, jeg ville ha hjulpet henne. Deretter s jeg p bilen min. Den ville ikke starte da den burde ha startet. Jeg gikk inn i garasjen, tok tak i ett kubein, s begynte jeg gyve ls p bilen. Vindu, frontlys, baklys, alt som var knuselig p bilen, ble knust. Deretter gikk jeg inn i huset, hrte Eirin grte, skammet meg, gikk inn i stuen og la meg ned p sofaen, og sov der resten av natten.

Morgningen etter vknet jeg da solen tittet inn vinduet. Jeg s ut i rommet, hrte Heidi ute p kjkkenet, reiste meg opp, og gikk ut p kjkkenet.

  • God morgen.

Heidi snudde seg raskt da jeg sa det.

  • Hva i all verden gjorde du i natt?
  • Jeg beklager.
  • Barna ble livredde! Jeg vil ha ett svar!
  • Den saken som jeg jobber med. Offeret rmte hjemmefra i natt. Hun truet med ta livet sitt. Jeg lp ut i bilen, prvde starte den, men den ville ikke. S nr vi fant henne, var det for sent. Hun var dd. Men jeg kunne ha reddet henne! Visst bilen hadde virket! Jeg beklager visst jeg skremte deg og barna! sa jeg og ga Heidi en klem.
  • Hva med bilen da?
  • Vi sender den til vraking. S skaffer vi oss en leiebil.

Vi fikk tauet bort bilen, s fikk vi oss en lnebil ganske fort, n ville jeg ha rettferdighet for Erika. Derfor tok jeg med meg sjefen min Jens, og noen konstabler ned p skolen som Erika gikk p. Vi alle gikk mot klasserommet hennes, og stormet inn mens det var time. Noen konstabler tok tak i Peter, skjv han opp mot en vegg og la hndjern p han, s frte de han ut, mens jeg gikk bort til tavlen og skrev mobbing med store bokstaver.

  • I dag skal vi ha om mobbing. Vet dere hva det er?

Jeg s ut i klasserommet, det var stille, elever s bare p meg og Jens, s rakte en elev opp hnden.

  • Ja?
  • Mobbing er si vonde ting til en person.
  • Ja, du er inne p noe der. Noe annet?
  • Mind your own business.

Da begynte jeg smile, Jeg s p en tenringsgutt som helt sikkert kjedet seg, da begynte jeg skrive mer p tavlen.

  • Mobbing er si vonde ting til en person, men det er mer, vil du si det Jens?
  • Skoledagen er over, sa den samme tenringsgutten.

Da gikk Jens mot han, jeg bare s etter dem, da Jens hadde kommet bort, s han p tenringsgutten.

  • Hva heter du?

Tenringsgutten s bare opp p han, deretter til siden.

  • Erlend.
  • Erlend, hva hadde du gjort visst du hadde blitt mobbet?
  • Tatt det som en mann.
  • Tror ikke helt at du hadde klart det, for de hadde gtt inn p det personlige i livet ditt.
  • Hvorfor er dere her?
  • I natt hendte det noe, jeg fikk telefon fra Iselin rdal om at datteren hennes hadde rmt hjemmefra. Vi dro ut for lete etter henne, og fant henne ved kirkegrden. Det var altfor sent. Hun hadde tatt selvmord p grunn av all mobbingen. Tenk, Erika kunne ha blitt noe, hun kunne ha blitt en lege, eller en leder, hun kunne ha ftt navnet sitt ut der, men uansett s ble livet hennes s altfor kort, ved bare 13 r gammel. Det er enda en ting dere m tenke p. Denne mobbingen deres, folk kan f s pass nok, at de ikke orker leve lenger. S istedenfor mobbe, ta heller vare p hverandre, ser dere noen andre der ute i skolegrden som blir mobbet, si ifra til lrer eller rektor, for ingen vil bli mobbet. Dere alle kan g n.

Elevene begynte reise seg opp fra stolene som de satt p, s gikk de ut av klasserommet.

  • Skal vi dra til politistasjonen og snakke med lreren?
  • Det gjr vi.

Vi gikk ut av skolebygningen, satt oss inn i Jens sin bil, s kjrte vi til politistasjonen. Etter noen minutter var vi fremme, da steg vi ut av bilen, og gikk inn i politistasjonen, og inn p forhrsrommet hvor Peter var.

  • Nr er dette bullshitet over?
  • I natt hendte det noe.
  • Hva da?
  • Du burde ha gjort jobben din bedre, for i natt, fikk jeg en telefon fra Iselin. Datteren hennes hadde stukket av hjemmefra. Vi fant henne ved farens grav. Hun hadde tatt selvmord.
  • Wow, det kom som en bombe det!

Da ble jeg irritert og slo til Peter. Da ble Peter irritert.

  • Jeg kommer til sakske deg!
  • Iselin kommer til sakske deg! For ikke ha gjort jobben din!
  • Jeg gjorde jobben min!
  • , virkelig? Vet du hva HMS er?
  • HMS?
  • Ja, Helse, Milj, Sikkerhet!
  • Hva har det med mobbing gjre?
  • Det har alt med mobbing gjre! Nr en person blir mobbet, gr det inn p helsa! Det gr inn p den mentale helsa! Det gr inn p skolemiljet! Det gr inn p elevens sikkerhet! Men det har du ikke brydd deg om! Du har bare latt det fortsette! Det skal ikke en lrer gjre!
  • Du er arrestert, sa Jens.

Jeg pustet ganske fort, da en betjent frte han ut. Jens s p meg rolig.

  • Tommy, hun har ftt rettferdighet n.
  • Kunne nske at hun ikke gikk den veien.
  • Jeg vet, Tommy. Du kan ikke endre p fortiden.
  • Ja, jeg vet. La oss en dag hpe, at Norge er ett mobbefritt land.
  • Det hadde vrt en drm. En god drm.
  • Ja, vel jeg fr komme meg hjem, sa jeg og gikk ut av politistasjonen.

Jeg satt meg inn i bilen, s kjrte jeg hjemover. Da jeg kom hjem, var til og med barna hjemme. Jeg gikk inn p kjkkenet og s Heidi der inne med barna.

  • Hei.

Heidi og barna s bare p meg. Jeg s at Eirin s redd ut. Da sukket jeg, og satt meg ned p en stol.

  • Jeg beklager for det som hendte i natt. Jeg klarte ikke kontrollere meg.
  • Hva hendte? spurte Adam.
  • Noe veldig trist hendte p jobben til pappa, Adam. Skal jeg snakke med barna selv?
  • Gjr det, sa Heidi og gikk ut av kjkkenet.

Jeg ble sittende igjen p kjkkenet med barna, de s bekymringsfullt p meg.

  • Adam, Eirin. Av og til nr jeg blir sint, s kan jeg ikke kontrollere meg.
  • Var du sint p oss?
  • Nei, det var jeg ikke. Jeg var sint p noen andre.
  • Skal du og mamma forlate hverandre?
  • Nei, det skal vi ikke.

Jeg fikk roet ned barna, men jeg mtte ogs snakke med Iselin, hun hadde jo mistet datteren sin. Da hun pnet dren, hadde hun trer i ynene.

  • Iselin. Fr jeg snakke med deg?
  • Bare kom inn.

Jeg ble invitert inn i huset, vi gikk inn i stuen for snakke.

  • Iselin, kondolerer s mye.
  • Var det min feil?
  • Nei, det var nok mobbingen sin feil. Hun orket ikke mer. Jeg kondolerer s mye.
  • Jeg s deg i fjor, jeg var p butikken til Birte, og du kom inn. Jeg fikk sjokk, Bjrn hadde jo nettopp ddd, jeg hadde lyst til g bort til deg og kjefte p deg, men jeg la merke til at du s p meg, og smilte.
  • Da jeg jobbet med denne saken fant jeg ut at ektemannen din, Bjrn. Han var halvbroren min, jeg ante ikke at jeg hadde noen halvssken, men jeg m ikke se bort fra det, for jeg har aldri mtt min far. Men iflge min mor, s var han ett svin.

Jeg visste ikke hvem faren min var, jeg visste ikke hvordan han s ut, jeg vet ikke om han er i live, men jeg vet en ting, jeg er en bedre far en det han var. Bjrn var en bedre far en det han var. Det er noe som gjr meg stolt. Om jeg noen sinne kommer til mte faren min, vet jeg ikke. Men jeg fr se.

Slutt.

Jeg Hrer Deg

Kapittel 4.

Jeg visste at Iselin ville bli ett problem. Spesielt siden hun ikke kan la vre krangle med datteren sin. Jeg var n irritert. Jeg jobbet ikke for Iselin. Jeg jobbet for Erika. Men n stod jeg og var irritert p Iselin ute i gangen hennes.

  • Dere kranglet?
  • Ja.
  • Om hva?
  • Jeg trodde henne ikke. Ok?

Akkurat da tenkte jeg, Hva slags mor er hun? Som ikke tror p sin egen datter? Men jeg ville ikke si det til henne, jeg ville bare finne Erika. Iselin fikk bare vre hjemme, og tenke p hva hun hadde gjort. Men frst ville jeg finne ut hvor Erika hadde tatt veien.

  • Vet du hvor Erika kan ha tatt veien?
  • Nei!
  • Hvor har du funnet henne, nr hun har stukket av?
  • Jeg vet ikke!
  • Tenk etter!
  • Spr Birte! Det er alltid hun som har funnet henne!
  • Hvem Birte?
  • Birte Urdal. Hun mistet snnen sin i fjor. Han het Jonas?
  • Urdal.
  • Ja, kjente du han?
  • Ja, han reddet datteren min, sa jeg og gikk mot bilen min.

Jeg visste hvor Birte jobbet, hun eide nemlig butikken ved byparken, jeg var der den dagen jeg fikk brevet fra Iselin. S derfor tok jeg turen dit. Utenfor butikken s jeg Birte, med noen andre folk.

  • Birte Urdal? Kunne jeg ftt ett par ord med deg? spurte jeg Birte da jeg steg ut av bilen.
  • Det br vre viktig, for vi skal ut og lete etter en tenring.
  • Det skal jeg ogs. Jeg skal ogs lete etter Erika.
  • Du ogs?
  • Ja, jeg jobber med mobbesaken til Erika. Hvor har du funnet Erika fr?
  • Over alt. Ved graven til faren hennes. Men hun befinner seg ikke der.
  • Hvorfor ikke?
  • De som mobber henne, befinner seg ved kirkegrden.
  • Har du funnet henne ved noen utrygge gater?
  • Det har jeg ikke. Men faren hennes jobbet ved flyplassen. Jeg har noen ganger funnet henne der.
  • Ok, jeg kan dra dit, sa jeg og satt meg inn i bilen.

Jeg satt kursen mot flyplassen, jeg hadde telefonnummeret til Birte i tilfelle jeg skulle finne henne, eller hun skulle finne henne, for jeg hadde lyst til snakke med Erika. Etter 20 minutter var jeg fremme ved flyplassen, jeg parkerte bilen inne i ett parkeringshus, steg ut av bilen, og gikk mot flyplassen. Jeg visste ikke hvor faren til Erika jobbet p flyplassen, s derfor hadde jeg mye plass gjennomske. Etter hvert fikk jeg en telefon.

  • Tommy rdal.
  • Hei du, jeg har funnet henne. Hun har det fint, mt oss nede ved butikken min.
  • Tusen takk, Birte, sa jeg og la p.

Jeg gikk ut av flyplassen, satt kursen mot parkeringshuset, satt meg inn i bilen, startet den, s kjrte jeg mot butikken til Birte. Da jeg kom frem, satt Birte og Erika inne i butikken. Jeg steg ut av bilen og inn i butikken. Da jeg kom inn, s Erika opp p meg med trer i ynene.

  • Du ville snakke med meg?
  • Ja, hper det gr greit. Jeg er ikke sint.
  • Ok, la oss g da, sa Erika og reiste seg.

Vi gikk ut av butikken til Birte, satt oss inn i bilen min, og satt kursen mot politistasjonen, jeg ville snakke med henne, ikke gjre henne til noe mistenkt. Da vi kom frem, s hun opp p bygningen.

  • Politistasjonen?
  • Jeg vil bare snakke med deg. La oss gjre det p kontoret mitt.
  • Ok, sa Erika og steg ut av bilen min.

Vi gikk inn i politistasjonen, Erika var litt redd av vre her, p grunn av alle folkene, men jeg gikk forsiktig ved siden av henne, og opp p kontoret mitt. Vi satt oss ned p hver vr stol, og jeg s litt p Erika.

  • Er du sint?
  • Nei, det er jeg ikke. Men jeg er sint p moren din.
  • Hun trodde ikke p meg.
  • Hun br gjre det.

Erika var stille, jeg s bare rolig p henne, hun hadde trer i ynene sine. Jeg ville bli bedre kjent med henne, og med fortiden hennes.

  • Fortell meg om faren din.
  • Er det s mye fortelle da? Han syndet, det er det eneste.
  • Han jobbet p flyplassen?
  • Ja, han hndterte bagasje og slikt.
  • Hva het han?

Erika s p meg da jeg spurte henne om det, jeg mente ikke noe vondt om det, jeg ville bare bli bedre kjent med henne.

  • Bjrn.
  • Bjrn rdal?
  • Ja, du ligner s mye p han. Kjente du han?
  • Nei, kjente han faren sin?
  • Nei, jeg kjente heller kjenner ikke min egen farfar, visst han engang lever.

Da visste jeg, at min egen niese satt rett foran meg. For denne mannen som hun snakket om, farfaren hennes, kjente jeg altfor godt, selv om jeg aldri har mtt han. Han stakk nemlig av fra mor mens hun var gravid med meg. Far, du er en jvel!

Jeg Hrer Deg

Kapittel 3.

Siden Erika n hadde ftt hjelp, ville jeg veldig gjerne snakke med skolen hennes dagen etter. Frst mtte jeg sette bilen min p ladning. Men fr gjre det, mtte jeg bre trommesettet ut av garasjen. Der fikk jeg hjelp av Brre.

  • Ante ikke at du spilte trommer Tommy.
  • Da jeg gikk p politiskolen, dannet jeg og noen andre ett lite band. Vi spilte fr vi dro hjem fr feriene.
  • Jeg vet veldig lite om deg.
  • Du da, hva er hobbyen din?
  • Fallskjermhopping.
  • Fallskjermhopping?
  • Ja.
  • S nr du vil drive med hobbyen din, s hopper du i fallskjerm?
  • Ja.

Jeg s p Brre da han sa det. Han mtte ha flere hobbyer.

  • Har du flere hobbyer?
  • Jeg har matlaging, origamikunst ogs reparasjoner rundt i huset.
  • Origamikunst?
  • Ja, det var slik Julie falt for meg.
  • Hvordan mttes dere?
  • Ok, la oss sette ned trommene.

Vi satt ned trommene, deretter s jeg p Brre.

  • Jeg var i bombegruppen, mens Julie var tannpleier. Det var en nydelig sommerdag, jeg var ute med noen venner og spiste lunsj. S kom Julie og noen av hennes venner. En kompis av meg sa til meg at jeg burde prve meg p den blonde dama i hvit sommerkjole, og det var jo Julie. Jeg ville imponere henne, s derfor bestemte jeg meg for lage en origamirose av en bl serviett. Da jeg ga henne den, s sa hun, Du skal vre glad at den er bl, for jeg liker ikke blomster. Akkurat da skjnte jeg at yndlingsfargen hennes var bl.
  • Da var du heldig!
  • Det var jeg, vi har vrt sammen siden 2013.
  • Det er lenge, men ikke s lenge som meg og Heidi. Vi ble sammen da vi var 23 r.
  • S hvor gammel er du n? 100 r?
  • Jeg er 34 r. S 11 r sammen med samme kvinne, det er noe spesielt, sa jeg og lftet opp trommene.

Brre lftet ogs opp trommene, s berte vi de ned i kjelleren.

Dagen etter var det p tide for meg snakke med skolen til Erika. Jeg ville ha ett svar p hvorfor ikke skolen har gjort noe med mobbingen til Erika. Ungdomsskolen til Erika hadde flere klasser, som a-b-c, klasser. Erika gikk i 8c, og hun ble i tillegg mobbet av folk i klassen. Jeg ankom skolen, det var en tre-etasjers skolebygning med gymsal og administrasjon. Jeg stoppet bilen, gikk ut av bilen og inn i administrasjonen. Der inne kom jeg i kontakt med en sekretr. Hun gikk for hente rektoren. Han kom ganske raskt ut i resepsjonen.

  • Kan jeg hjelpe?
  • Tommy rdal, jeg kommer fra politiet.
  • Har det hendt noe?
  • Jeg er her angende Erika Dal. Hun gr p denne skolen.
  • Hva med henne?
  • Hun har sagt at hun har blitt mobbet p denne skolen. Til og med av folk som gr i klassen hennes.
  • Ok, jeg skal hre med lreren hennes.
  • Da skal jeg vre med.

Siden jeg n jobber med en mobbesak der offeret fortsatt lever, men er ustabil, s er det faktisk en hastesak, s da ville jeg komme til bunns i det ganske fort, fr det er for sent. Rektoren ba meg bli med, han virket litt irritert, s etter hvert, kom vi til ett klasserom. Han banket p, tittet inn og ba lreren om komme ut. Etter litt kom det en mann som hadde p seg en rutete hvit skjorte, dongeribukse, han hadde brunt hr og bl yne. En typisk norsk mann.

  • Hva er det?
  • Dette er Tommy rdal. Han kommer fra politiet. Han sier at Erika blir mobbet.
  • Han sier det?
  • Erika sier at mobbingen ikke blir gjort noe med.
  • Du heter rdal til etternavn?
  • Ja, hva med det?
  • Er du onkelen til Erika?
  • Nei, det er jeg ikke. Hun heter Dal til etternavn.
  • Nei, det gjr hun ikke. Hun heter rdal. For si det rett ut, du ligner p en prikk, p faren hennes. Nr han levde da.

Jeg s p det smilende blikket hans. Peter Gabrielsen, for en lrer, han ville ikke at mobbingen skulle ta slutt. N hadde han i tillegg begynt mobbe meg. Men jeg hadde planer om stoppe det.

Siden jeg hadde tatt permisjon fra jobben, for prve ut privatdetektiv yrket, s hadde jeg lov til bruke politistasjonen, til og med kontoret mitt der. Men siden jeg jobbet med en mobbesak, s ville jeg finne ut mer ting om noen personer. Erika. Iselin. Peter, og rektoren p skolen.

Jeg skte frst opp Erika Dal. Der fikk jeg flere treff. Men ingen av den Erika som jeg skte etter. S da skte jeg etter Erika rdal. Jeg fikk opp mye rart, i tillegg Facebook siden hennes. Jeg trykket p den, og fikk meg ett sjokk. Jeg hadde funnet henne. De hadde lagt ut ett bilde av faren. Like etter at han hadde ddd, mishandlet det ganske mye, og skolen gjr ikke noe med det. Jeg lastet ned bildet p pc-en, s sendte jeg det til laben, spurte om de kunne gjenopprette det til originalen, for jeg kunne jo nesten ikke se hvordan faren til Erika s ut p bildet, p grunn av alt det falske blodet, teksten, skjellsordene, og gudene vet hva mer. Deretter gikk jeg ut av kontoret, ut av politistasjonen, satt meg inn i bilen, og kjrte mot Iselin Dals hus, hvis det virkelig var navnet hennes. Jeg gikk ut av bilen, mot huset hennes, ringte p, og ut kom det en trevt Iselin.

  • Iselin, jeg m snakke med deg.
  • Hun er borte.
  • Hva?
  • Erika er borte. Vi kranglet i dag tidlig, og n er hun borte.

Jeg Hrer Deg

Kapittel 2.

Jeg ringte til Heidi, sa til henne at jeg var p leteaksjon etter en tenringsjente, s ringte jeg til Brre, han var opptatt med en annen sak, men han skulle sende ut noen konstabler, slik at vi fikk hjelp. Jeg visste ikke hvor Erika ville ta veien, men det var noen drlige nabolag i byen som en tenring som Erika ikke burde vre. Derfor tok jeg veien dit. Da jeg kom dit, var det mrkt, ikke en eneste gatelykt lyste, jeg gikk ut av bilen, og nedover i gaten. Det var stille, men jeg studerte omrdet nye, tok frem en lommelykt og begynte lyse nedover i gaten. Bilvrak, dde bygninger, folk som sov p gaten. Derfor underskte jeg omrdet mer. Gikk ett stykke nedover gaten, s hrte jeg noen bak meg, s jeg stoppet opp, snudde meg og s p en mann.

  • Hva gjr du her?

Jeg visste at denne mannen var kriminell, og at han ikke likte at jeg var her. Jeg ville bare si han sannheten, men unng si at jeg er fra politiet.

  • Jeg leter etter en tenringsjente.
  • Er du purk?
  • Jeg er onkelen hennes. Har du sett henne? spurte jeg mens jeg viste bilde av Erika til mannen.

Han s p bildet, deretter s han p meg. Sprrende.

  • Onkelen? Du kunne jo ha vrt faren hennes!
  • Faren hennes var tvillingbroren min.
  • Var?
  • Han dde i fjor. Har du sett henne?
  • Nei, men folk pleier gjemme seg inne i svmmehallen. Kanskje hun er der inne.
  • Tusen takk.
  • Du br skynde deg ut herfra, visst du finner henne, du br ikke vre her.

Jeg nikket mot han, s lp jeg mot svmmehallen, da jeg kom inn i svmmehallen, var det mrkt, jeg slo p lommelykta, s meg rundt i svmmehallen, det l mur fliser over alt i svmmehallen, jeg s meg rundt, etter ett levende menneske, etter Erika. Svmmehallen var tom. Bare jeg var der. Ingen andre var der. Jeg var skuffet, s jeg gikk ut av svmmehallen, mot bilen min, satt meg inn, og kjrte av grde. Erika mtte vre en annen plass.

Erika rmte fra psykiatrisk. Men jeg visste ikke nr hun rmte fra psykiatrisk. Jeg hadde telefonnummeret til Iselin, s derfor bestemte jeg meg for ringe henne.

  • Hallo?
  • Iselin? Tommy rdal her.
  • Har du funnet henne?
  • Nei beklager, jeg lurer p nr Erika rmte fra Psykiatrisk.
  • Hun rmte like fr du kom, alts like fr fem tiden.
  • Ok, tusen takk, sa jeg og la p.

Jeg ble irritert da jeg hrte det, men jeg ble ogs irritert p meg selv, jeg skulle ha spurt henne da vi dro for lete etter henne. Da hadde vi funnet henne raskere. N nrmer klokken seg 7 om kvelden, s Erika har nok ikke kommet s srlig langt. Jeg kontaktet konstablene som Brre hadde sendt ut, s dro jeg mot psykiatrisk avdeling i byen, vi kjrte i hver vr retning fra psykiatrisk avdeling for lete etter Erika. Jeg kjrte sakte, studerte omrdene nye. Hadde langlys p bilen, kjrte sakte, helt til jeg s noe bevege seg i vegkanten. Jeg bremset og rett fremfor bilen min lp det en tenringsjente. Jeg s p henne at hun var redd. Jeg lp ut av bilen, etter henne, hun lp inn i skogen, jeg lp etter.

  • HA DEG BORT FRA MEG!

Jeg lp etter, inn i den mrke skogen, jeg s henne godt foran meg selv om det var mrkt.

  • HA DEG BORT!
  • ERIKA! STOPP!

Da stoppet hun, hun s p meg, var livredd, jeg s bare rolig p henne.

  • Hvordan vet du navnet mitt?
  • Moren din vil at du skal f hjelp, det vil jeg ogs. Jeg vil hjelpe deg.
  • Hvem er du?

Da hev jeg jobb ID-et mitt bort til Erika, hun plukket det opp, tok mobilen sin opp fra lommen sin og lyste det opp.

  • Thomas rdal, fra politiet?
  • Ja, jeg vil at den mobbingen skal slutte n.
  • Hvorfor vil du hjelpe meg?
  • Fordi at ingen br bli mobbet. La meg f deg hjem n.
  • Ok, sa Erika og gikk mot meg.

Vi gikk tilbake til bilen min, satt oss inn, jeg kontaktet moren til Erika nr vi var p vei tilbake.

  • Hallo?
  • Iselin, jeg har funnet henne, vi er p vei tilbake n.
  • Tusen takk! Vi snakkes! sa Iselin og la p.
  • Jeg fr vel husarrest nr jeg kommer tilbake.
  • Det gjr du ikke, moren din har vrt redd deg.
  • h, vr s snill. Jeg har stukket av fr, nr jeg har kommet tilbake, har hun vrt forbannet.

Jeg s litt p Erika da hun sa det, men etter hvert kom vi frem, da var moren til Erika ogs der. Da vi gikk ut av bilen skjnte jeg hva Erika mente.

  • ERIKA! Hvorfor stakk du av? Din idiotiske jente! Du m ikke gjre det!
  • Iselin! Erika, gr du inn p rommet ditt en liten stund, s snakker jeg med moren din.
  • Ja, du gr inn p rommet ditt, og tenker over hva du har gjort!

Erika gikk bare inn i huset, jeg og Iselin stod utenfor.

  • Iselin, ikke kjeft p datteren din, hun gr gjennom en tff tid.
  • S hvorfor stikker hun av da?
  • Iselin, har du noensinne blitt mobbet?
  • Nei!
  • Nettopp! Du kan ikke vite hva hun gr gjennom! Du m bare hpe at det gir seg! Ikke kjeft p henne! Det gjr saken verre! Jeg vet hva jeg gjr! Jeg mistet ssteren min p grunn av mobbing. S la meg hjelpe datteren din!

Da sukket Iselin.

  • Ja vel, jeg beklager.
  • La oss g inn og snakke med Erika. Om saken hennes, sa jeg og gikk mot huset.

Vi gikk inn i huset, Iselin viste hvor soverommet til Erika var, jeg gikk mot det, og banket p dren.

  • G BORT!
  • Erika, jeg vil snakke med deg.
  • OM HVA?
  • Om de folkene som sier de tingene til deg. Mobber deg.
  • DU KOMMER BARE TIL LE AV MEG!
  • Jeg gjr ikke det, pne vr s snill. La meg hjelpe deg.

Det var stille, jeg var bekymret, s hrte jeg at soveromsdren lste seg opp, og deretter pnet seg. Erika stakk hodet sitt ut av soveromsdren og s p meg.

  • La meg hjelpe deg.

Da trket hun ett par trer, s gikk hun ut i gangen, ble med meg og Iselin ut i stuen, vi satt oss ned, og jeg s p Erika. Hun hadde trer i ynene og s bare til siden.

  • Etter at faren min tok selvmord, har jeg blitt mobbet av folk p skolen, til og med av folk i klassen. De sier at jeg ikke er verdt noe, og at jeg mest sannsynlig kommer til f samme skjebne som far. Det har nesten hendt ett par ganger ogs.
  • Har du sagt ifra til lreren?
  • Han har ikke hrt p meg. Han sier at han ikke vil snakke med en elev der faren har syndet p det hyeste.
  • Etter at faren din dde, har du noen venner p skolen?
  • Nei, hikstet Erika frem.
  • Hva heter lreren din?
  • Peter Gabrielsen.
  • Ok, jeg skal ta og snakke med skolen din i morgen.
  • Ok, men visst jeg tar selvmord?
  • Jeg foreslr at du ikke gjr det. Du fr hjelp n. N har du ftt ett nytt liv. Ett mobbefritt liv.
  • Ok, tusen takk.

Jeg Hrer Deg

Kapittel 1.

Du vet at du sliter, nr ingen hrer p deg. Du vet at du sliter nr ingen bryr seg om deg, bare ler av deg. Mobber deg p skolen. Latterlig gjr deg. Du fler deg helt verdils, du fler at du ikke er verdt noe. Men det er en ting som du skal vite. Du sliter ikke. Jeg hrer deg. Jeg bryr meg om deg, og jeg ler ikke av deg. Jeg latterlig gjr ikke deg. Du er ikke verdils, du er mer sterk enn det du aner! Det er de som mobber deg som er svake. Derfor vil jeg hjelpe deg. Visst du forteller historien din til meg.

En helt vanlig legekontroll for meg er dra til legen og se om absolutt alt henger sammen. Da jeg dro til legen i dag, var det f sjekket skulderen min. Jeg hadde jo blitt skutt like fr jul, og var sykemeldt til over nyttr. N ville de bare se litt p skulderen min, p operasjonssret mitt. Se om det var bra. Derfor var jeg inne hos legen n. Han studerte meg nye. Etter hvert ble han ferdig.

  • Ok, den skulderen din, den ser helt fin ut den.
  • Den gjr det?
  • Ja, ikke noe betennelse, infeksjon eller andre saker og ting. S du kommer deg helt fint.
  • Ok, s jeg trenger ikke komme flere ganger hit?
  • Nei, det trenger du ikke.
  • Ok, tusen takk.

Jeg gikk ut av legekontoret, ut av sykehuset, s mtte jeg p ingen andre enn Brre og kona hans p parkeringsplassen.

  • Hallo Tommy!
  • Hallo Brre. Er dere her for ta en kontroll?
  • Ja, en ultralyd for se hvordan det gr med barnet.
  • Ja, det er vel ikke s mange mneder igjen n.
  • Nei, slutten av april, begynnelsen av mai.
  • Brre, vi m g n.
  • Ett lite yeblikk, Julie. Men deg da Tommy? Vrt her p kontroll?
  • Ja, med skulderen min, den er fin igjen.
  • Det er jo bra hre. Hvem var du p kontroll hos da?
  • Hos en Daniel s, det var han som ledet operasjonen min.
  • Brre Tobias! Vi kommer for sent til ultralyden! kom det fra Julie.
  • Mellomnavnet ditt er Tobias?
  • Ikke kall meg Tobias, Julie Svensson!
  • Du er svensk?
  • Ja, og jeg er tff! sa Julie og dro Brre med seg.

Jeg lo da akkurat det skjedde, s gikk jeg mot bilen min, satt meg inn, og dro mot byparken. Jeg mtte handle litt. Jeg gikk inn i en matbutikk og begynte handle litt mat. Det var ikke mye jeg trengte. Middag, litt melk, brd og plegg. Ikke s mye. Jeg gikk bort til kassen, s la jeg varene opp p samlebndet, hun scannet inn alle varene og hun pakket dem ned i en plastpose mens jeg betalte. S dro jeg hjem igjen. Stoppet ved postkassen og hentet posten. Hele postkassen var full i bilreklame. Det er bare skummelt, i nyttr s snakket jeg og Heidi om kjpe en ny bil. N eksploderer postkassen nesten ved at vi fr s mye bilreklame. S jeg kjrte den siste biten hjem, steg ut av bilen, tok tak i varene og posten, s gikk jeg inn i huset.

  • Heidi! Vi skal ikke ha en ny bil!

Da hrte jeg skritt, og ut fra kjkkenet kom Heidi.

  • Hvorfor ikke?
  • Bilselgerne i byen overvker oss. Eller avlytter oss. Vi fr mye bilreklame!
  • Bare derfor skal vi ikke ha en ny bil?
  • Ja.
  • Tommy. Den bilen der ute er 18 r gammel! Av og til s starter den ikke!
  • Jeg kan se p den!
  • Du har sett nok p den. Du har heller ikke ftt det til! Jeg vil ha en ny bil.
  • Hvorfor en ny bil? Hvorfor ikke en brukt bil?
  • Tommy. Vr s snill, sa Heidi og gikk bort til meg.

Hun ga meg en klem, s sukket jeg.

  • Ja vel, det er vel p tide kvitte seg med den gamle Focusen.
  • Tusen takk, Tommy. Henter du barna?
  • Det skal jeg gjre. M bare pakke ut varene frst.
  • Det kan jeg gjre. Bare hent de.

Jeg ga Heidi ett kyss, s gikk jeg ut i bilen, startet den og kjrte mot skolen til Adam. Da jeg kom frem, ventet han allerede p meg. Han gikk mot bakdren og satt seg inn.

  • Hei pappa!
  • Hei Adam. Hva har du gjort p skolen i dag?
  • Hatt matte, norsk og engelsk.
  • Ok, har du vrt flink flge med da?
  • Ja.
  • Det er gutten min, det.

Jeg kjrte videre mot barnehagen, da jeg kom frem, ba jeg Adam om sitte i bilen mens jeg hentet Eirin. Jeg var inne ett yeblikk fr jeg kom ut igjen med Eirin. Satt henne i baksetet, s satt jeg meg bak rattet og startet bilen. Men det ville ikke bilen.

  • h, kom igjen da!
  • Vil ikke bilen starte?
  • Nei, det vil den ikke.

Jeg prvde s godt som jeg kunne, helt til jeg gikk ut av bilen, pnet panseret og tittet ned i motorrommet. Ikke noe lekkasje, men jeg visste hva det var. Det var den idiotiske dynamoen. Den har blitt verre og verre for hver dag som har gtt. Heidi var faktisk inne p noe. Vi trengte en ny bil. S kom det en mann bort til meg.

  • Motorproblemer?
  • Kunne du ha hjulpet meg?
  • Selvflgelig. Hva trenger du?
  • Bilen min trenger strm.
  • h, der kan ikke jeg hjelpe deg. Jeg har El-bil skjnner du. Men jeg har en annen en som kan hjelpe deg.
  • Ok, takk.

Han gikk for hente hjelp, og like etter kom det en traktor bort til bilen min.

  • Er det du som har gtt tom for strm?
  • h, ja. Vr s snill ikke delegg bilen. Det sitter to ste barn inne i den.
  • Slapp av, skal bare hjelpe.

Mannen som kjrte traktoren hoppet ut av styrhuset, festet noen strmledninger fra traktoren og over i bilen min, s gjorde jeg s godt som jeg kunne for starte bilen. P det femte forsket klarte jeg det.

  • Tusen takk for hjelpen! sa jeg og kjrte hjem igjen.

Turen hjem igjen var ikke s srlig lang, bare fem minutter, ogs var vi fremme, jeg satte bilen p ladning, for du vet aldri, ogs gikk jeg inn igjen i huset. Ute p kjkkenet var Heidi og barna.

  • S, bilen fikk motorstopp?
  • Ja.

Da sukket Heidi og begynte g ut av kjkkenet.

  • Heidi. Vi skal f oss en ny bil.
  • Hvem er hun?
  • Hva?
  • Du har ftt deg ett brev! Det er en dameskrift p brevet! S hvem er hun?
  • Hvor er brevet?
  • Jeg hev det.

Da gikk jeg bort til kjkkenskapet hvor vi oppbevarte sppelet. Der i papirbosset befant det seg ett brev med mitt navn p.

  • S du vil lese det?
  • Vr s snill. Jeg ville aldri ha vrt utro mot deg, sa jeg mens jeg pnet brevet.
  • S hvorfor pner du det da?

Jeg dro ut ett brev, ett ganske trist brev, skrevet av en kvinne.

  • Tommy!
  • Heidi! Dette angr jobben min!
  • Jobben din?
  • Ja, noen vil at jeg skal hjelpe dem! S vr s snill, la meg f lese dette brevet!

Heidi ble stille, og jeg kunne endelig f begynne lese p det brevet som jeg hadde ftt.

Kjre Tommy rdal.

Dette er ett hastebrev.

Mitt navn er Iselin Dal, datteren min Erika er n 13 r. I fjor s tok faren til Erika selvmord, han tok selvmord p grunn av at han hadde s mye vondt i ryggen, og legene fant ikke ut hva det var, til slutt klarte han ikke mer.

Akkurat n har Erika det vondt, hun blir mobbet hver dag p skolen om at faren hennes tok den feige veien ut. Hun er stille, snakker nesten ikke, har nesten tatt selvmord tre ganger, og vrt p psykiatrisk i en uke n. Hun kommer hjem om bare noen dager, og jeg ber deg! Redd datteren min! Jeg vil ikke miste hun, slik jeg mistet ektemannen min!

Med vennlig hilsen

Iselin Dal.

Jeg la fra meg brevet, s p konvolutten, hennes adresse var der, men det var halvveges over byen. Bilen var ikke ferdig ladet. S jeg mtte i vertfall vente til jeg kunne dra. Derfor spiste jeg middag frst. S dro jeg av grde til Iselin Dal. Da jeg kom frem, kom jeg til ett lite, bltt hus, jeg gikk mot huset og ringte p. Ut kom det en kvinne med mrkt hr.

  • Iselin Dal?
  • Du er her! Vi trenger din hjelp! N! sa Iselin og dro meg ut til bilen hennes.
  • Hva har hendt?
  • Hun har rmt!
  • Har Erika rmt?
  • Ja.
  • Ok, f ett bilde av henne, s skiller vi lag.
  • Vr s god, sa Iselin og ga meg ett bilde av Erika.

Jeg s p bildet, hun hadde like mrkt hr som moren sin. Men ikke de samme ynene, Iselin hadde bl yne, Erika har brune, det m komme fra farssiden.

Knust Speil

Da jeg var 7 r, noen dager fr jeg var vitne til noe som jeg ikke burde vre vitne til, stod jeg utenfor rommet mitt og lekte med ett speil. Jeg lekte at jeg var en hemmelig agent. Ganske teit eller hva? Men det som hendte etterp, var at jeg skulle ta imot noe som falt ut av ermet p genseren min. Jeg klarte ikke det, s den gikk rett i speilet, s speilet knuste. Far var vitne til det, gikk ut av soverommet sitt, satt seg ned p knr og sa N fr du 7 r med uhell. Jeg var 7 r p den tiden, s da trodde jeg p alt. Det skulle vise seg at far hadde rett. Grusomt rett. Noen dager senere, ble han drept, like etter tok mor selvmord. Jeg turte ikke si noe om det knuste speilet til politimannen som snakket med meg. Jeg var redd at han skulle begynne le. Jeg havnet uansett i fosterhjem. Var i ett fosterhjem bare i ett r. S ble jeg flyttet til ett nytt ett. I det lille livet mitt. Det lille barndomslivet mitt bodde jeg i 4 forskjellige fosterhjem. S rmte jeg hjemmefra. Ble tvunget til bli kriminell. Ble etterlyst, er fortsatt det, er redd for dra i fengsel for da blir jeg bare drept. Alt det bare p grunn av ett knust speil.

Jeg tenker s ofte at nr vi knuser ett speil, s fr vi ikke 7 r med ulykke. Det er bare overtro. Jeg har vrt uheldig i livet mitt. S visst det har vrt p grunn av ett speil. Da kunne jeg bare nske at jeg kunne ha dratt tilbake i tid, stoppet den lille gutten fra leke med det speilet, heller leke med faren sin i stedet. Hadde det da gtt annerledes? Eller har jeg bare blitt forfulgt av uhell i hele mitt liv?

En med ett Julenske

24. desember.

Julaften og 4. advent.

Hun pnet ynene. S mot de igjen spikrede vinduene. Hrte p den jevne dunkelyden. Hun blunket med ynene. Kjente en hnd stryke henne over hret, som l lst. Hun fikk trer i ynene, men hun ville ikke bevege p seg. Hun var redd, s hele tiden fremfor seg, hrte p hjerteslagene hans og pusten hans.

  • Du ser litt mer fin ut med hret ditt lst, ikke i en hestehale.

Da ble Line mer redd og rev seg bort fra Lasse. Hun lp ut p badet og kastet opp. Lasse gikk bare etter henne.

  • Hva har du gjort mot meg? spurte Line da hun var ferdig med kaste opp.
  • Jeg har ikke gjort deg noe. I vertfall ikke det der.
  • DU LYVER!

Line stormet ut av badet og inn p soverommet der Camilla l. Hun hev seg i sengen og begynte grte.

  • Gr det bra?

Line ristet p hodet. Da begynte Camilla stryke henne over hret. Lasse hadde gtt ut p kjkkenet og skulle til begynne med frokosten. Men han stoppet fr han fikk begynt.

  • Jeg har to gisler. Brre fr hjelpe meg med Line, sa Lasse til seg selv og plukket opp mobiltelefonen sin.

Han ringte til Brre som var p vei til jobb.

  • Brre Hoff.
  • N skal du hre. Jeg skal slippe Line fri, men jeg trenger din hjelp. Er du p jobb?
  • Jeg er p vei.
  • Ikke dra dit. Ett hotell brant ned p 70-tallet, jeg vil heller at du skal dra dit, du skal vre der om tre timer. Hotellet er veldig enkelt se. Nr du kommer dit, s fr du Line. Ikke si noe om dette til noen andre! sa Lasse og la p.

Brre stod foran bilen sin med mobilen i hnden sin. S satt han seg i bilen sin og kjrte av grde.

En halvtime senere s gr Jens inn p Tores kontor.

  • Hei Jens. Sett deg ned, det er noe jeg m fortelle deg.

Jens satt seg ned p en stol og s p faren sin.

  • Hva er det?
  • For ett par dager siden s sa jeg til sjefen min at jeg kommer til g av med pensjon nr jeg har ftt tilbake Camilla.
  • Gr du av med pensjon?
  • Ja, det er en ting til. Siden jeg gr av med pensjon s er det jo n en ledig stilling som en politisjef. Jeg anbefalte deg.
  • Gjorde du?
  • Ja, du er akkurat som meg, bare bedre. Han vil veldig gjerne gi deg jobben visst du vil ha den.

Jens satt p stolen og smilte.

  • Det vil jeg gjerne.
  • Du har gjort meg stolt i mange r, du gjr det fortsatt.
  • Takk far.

Litt senere har Lasse gjort ferdig frokosten, han gr inn p soverommet der Line og Camilla er.

  • Du setter fra deg maten, ogs gr du ut! sa Camilla fiendtlig.
  • Greit!

Lasse satt fra seg maten og gikk ut av soverommet. Line grt fortsatt.

  • Vil du spise?
  • Jeg m nesten det, sa Line grtkvalt.

Med ett s hrte de begge ett dunk. Line reagerte p refleks og gikk ut av soverommet. Ute i stuen s hun Lasse i svime. Hun trket bort trene sine, gikk ut p kjkkenet, fuktet en klut med kaldt vann, s gikk hun tilbake til Lasse og la kluten over pannen hans. Litt etter litt begynte han vkne. Han stnnet da han s opp p Line.

  • Hvorfor gjorde du det der? spurte Lasse.
  • Jeg vet ikke.

Line reiste seg opp og gikk tilbake til soverommet. Lasse bare s etter henne.

  • Jeg er bare ett svin!

S reiste Lasse seg opp fra gulvet og gikk ut p kjkkenet for hente maten sin. Han satt alene ute i stuen og spiste. Etter frokosten s gikk han ut igjen p soverommet.

  • Ut med deg! sa Camilla da hun fikk ye p han.
  • Nei.
  • UT MED DEG!
  • Nei!

Lasse begynte binde fast Camilla til sengen.

  • Line og jeg skal bare ut en liten tur. Ok?
  • Du er bare syk! Jeg vet hva du gjorde mot henne i natt!

Lasse ignorerte det som Camilla sa og tok tak i Line. Han dro henne ut i bilen, bandt henne fast, lste inngangsdren til huset s kjrte han mot det nedbrente hotellet som han skulle mte Brre.

Samtidig p politistasjonen kommer Jens gende inn p Brres kontor. Det er helt tomt, s gr han mot farens kontor.

  • Har du sett Brre i dag? spurte Jens da han kom inn p Tores kontor.
  • Nei, han har heller ikke ringt og sagt at han er syk.
  • Merkelig. Jeg fr ta ringe til han.

Jens tok opp mobilen sin og ringte til han, men han fikk ikke noe svar.

  • Ikke noe svar.
  • Det ligner ikke Brre i det heletatt. Jeg tar og ringer til kona hans, sa Tore og ringte til Julie, han fikk svar med en gang.
  • Hallo?
  • Hei, Julie. Tore Bakke, jeg er sjefen til Brre. Er Brre syk i dag?
  • Nei, det er han ikke. Hva er det da?
  • Ingenting. Takk Julie, sa Tore og la p. ? Brre er ikke syk. N begynner jeg bli litt bekymret.

En halvtime senere ved det nedbrente hotellet kommer Brre kjrende. Lasse er allerede kommet frem og str vedsiden av frerdren. Brre gr ut av bilen sin og gr sakte men sikkert mot Lasse.

  • Er det lov egentlig?
  • Hva?
  • Er det lov til lse meg inn i en celle, gjemme nkkelen, og glemme hvor den er?
  • Med deg er det det.
  • Jeg er vel ikke s ille, Brre. Dessuten, finnes det ikke livstid her i dette landet. Jeg liker faktisk Line, bedre enn deg. Hun er mye mer snill.
  • Vel, du har da ikke klint med kona hennes, du har bare kidnappet henne.
  • Vil du ha hun?
  • Ja!

Brre var irritert.

  • Jeg holder ye med deg, sa Lasse og gikk baklengs mot bilen sin.

Da han kom til bakdren pnet han dren og tok Line ut.

  • Jeg sa at hun lever, gjr ikke du det?

Line var p grten, Lasse kysset henne bak i nakken.

  • Jeg kommer til savne deg, hvisket Lasse inn i ret til Line. ? Her har du hun. Ikke flg etter meg!

Lasse gikk tilbake til bilen sin og kjrte av grde. Brre og Line gikk til Brre sin bil.

  • Gr det bra? spurte Brre.
  • Ha meg til ett sykehus!

Brre startet bilen sin og kjrte av grde. Mot nrmeste sykehus. Line ble lagt inn p ett underskelsesrom og Brre slo p mobilen sin, s ringte han Jens.

  • Brre, hva FAEN! Vi har prvd f tak i deg i hele dag!
  • Jeg beklager, jeg har ftt tak i Line.
  • Line? Hvordan gr det med henne?
  • Vi er p sykehus akkurat n. Hun blir underskt. Hun har det bra.

Inne p underskingsrommet som Line er p undersker en sykepleier henne.

  • Er det noe annet du vil at jeg skal underske deg for? spurte sykepleieren.
  • Voldtekt.
  • Hva?
  • Bare gjr det.

Underskingen tok lang tid, etter hvert kom sykepleieren ut av underskelsesrommet og gikk bort til Brre.

  • Hvordan gr det med henne?
  • Hun er redd og oppskaket.
  • Hva annet?
  • Hun ba meg om underske henne for voldtekt.
  • Har hun blitt voldtatt?
  • Jeg har ikke funnet ett eneste spor av det og jeg er god. Hun sitter der inne n, du kan g inn til henne, sa sykepleieren og gikk bort fra Brre.

Brre gikk inn p rommet der Line var. Hun satt i sengen og var rd i ynene.

  • Har du blitt voldtatt?
  • Jeg vet ikke!

Line begynte grte. Brre satt seg ned ved siden av henne.

  • Line, jeg snakket med sykepleieren, du har ikke blitt voldtatt. Kan du fortelle meg hva som skjedde?
  • Det er bare at den ene dagen, s kysset vi!
  • Hvem? Du og Lasse?
  • Ja!
  • Skjedde det noe annet?
  • Nei.
  • Har du flelser for ham?
  • Jeg vet ikke.
  • Har du lyst til snakke om det?
  • Jeg vet ikke. Jeg er bare usikker akkurat n.
  • Ok, jeg gr til sykehuskiosken, vil du ha noe?
  • Bare vann.
  • Jeg skal kjpe noe vann til deg, sa Brre og gikk ut av rommet.

Han hadde latt mobilen sin ligge igjen p rommet, s nr Line fikk ye p den s tok hun tak i den. Hun bladde seg gjennom anropsloggen og fant Lasses telefonnummer. Hun skrev det ned og la nummeret i lommen. S la hun mobilen tilbake.

  • Her er vann, sa Brre da han kom inn igjen.
  • Tusen takk.

Line tok tak i flasken og tok seg en slurk.

  • Hvorfor mistenkte du at Lasse hadde voldtatt deg?
  • For da jeg vknet i dag, s l jeg ved siden av han.
  • Jeg skjnner. Du husket ikke hva som skjedde i gr?
  • Nei.
  • Kan han ha dopet deg ned?
  • Han sa at han ikke drev p med sant.
  • Ok, jeg skal f deg hjem, s skal jeg se p filen til Lasse, jeg tror faktisk at han aldri har voldtatt fr. Kom, la oss dra, sa Brre.

Line steg ut av sengen og de begge gikk ut av sykehuset.

Lasse hadde kommet frem til huset og satt n i bilen. Han l nesten over rattet. S gikk han inn i huset og tok opp mobilen sin. Han ringte deretter til Tore. Da Tore svarte var Tore ganske stille.

  • Tiden er snart ute, Tore.
  • Jeg har han din rotte!
  • ja, det er godt hre. Da fr du datteren din tilbake. Du vet hvor vi skal mtes! Passer det klokken 18? sa Lasse og la p.

Lasse gikk deretter ut p soverommet som Camilla l p. Camilla reagerte veldig da hun s Lasse.

  • HA DEG UT!
  • Det gr ikke.
  • HA DEG UT! JEG VET HVA DU HAR GJORT!

Lasse gikk bort til Camilla og prvde f opp tauene hennes, men hun slo hodet sitt mot hans. Da ble Lasse irritert og tok frem ett vpen.

  • Jeg er ikke redd for bruke dette!

Camilla frs og begynte oppfre seg mye bedre. Lasse fikk opp tauene hennes, fikk hun ut i bilen og bandt hun fast i setet. S kjrte de av grde. Det var en lang og stille tur, etter hvert kom de frem. Tore hadde ikke kommet enda. Han kom etter fem minutter. Da tok Lasse opp mobilen sin og ringte til han.

  • Hva er det?
  • Vi begge gr ut av bilen samtidig, du har ikke lov til arrestere meg! Er det forsttt?
  • Det er forsttt.
  • Er det noen andre enn oss her?
  • Nei.
  • Flott, jeg teller til tre ogs gr vi ut av bilene vre. En, to, tre.

Lasse og Tore gikk ut av bilene sine. De fikk ut bde Camilla og Nils. S begynte de g mot hverandre. Nr de bare var noen meter unna hverandre s stoppet Lasse.

  • Du kan stoppe der! sa Lasse.

Tore var svett.

  • Kjenner jeg han der? spurte Nils.
  • Du husker ikke meg? Vel, du har vel aldri sett meg, men jeg har sett deg!
  • Nr?
  • Da jeg var 7 r! Du kjente helt sikkert faren min!
  • Hva het han da?
  • Nei, Einar Urdal? Ringer det navnet en bjelle?
  • Einar Urdal? Er ikke han dd da?
  • Jo, det er han! Han ble skutt og drept av deg pluss en til! Jeg s det! Vet du hva det gjr mot en liten GUTTUNGE?!
  • Hr! Einar skyldte oss penger!
  • S DET ER GOD NOK GRUNN TIL DREPE HAN?! sa Lasse mens han rettet ett vpen mot Nils.
  • Lasse, ro deg ned! sa Tore.
  • Vi bytter n Tore!
  • Vent Tore! Du kan ikke mene at jeg skal vre med han!
  • jo, han mener det! I VERTFALL JEG! sa Lasse og tok tak i Nils.

Lasse gikk med Nils tilbake til bilen sin, mens Tore og Camilla gikk tilbake til Tores bil.

  • Hva kommer til skje med han?

Camilla var p grten.

  • Lasse kommer mest sannsynlig til drepe han. Men jeg er for gammel til bry meg om det. Jeg har ftt tilbake deg, n kommer jeg til pensjonere meg. Jens kommer til ordne opp i dette her.

Dagen etter kom Brre lpende mot Jens.

  • De har funnet han.
  • Har de funnet Lasse?
  • Nei, de har funnet Nils, sa Brre.

Nils hadde blitt funnet ett godt stykke utenfor byen. Da Brre og Jens gikk bort til han ble de sjokkert.

  • Vel, han var sint p han.
  • Ja, beklager, jeg klarer ikke se p han akkurat n, sa Jens og gikk bort fra Nils.
  • Han har hevnet seg p drapet av faren sin. Er han virkelig ferdig n? Jeg hper virkelig det!

S gikk Brre bort til Jens.

  • Forsterkningene sa at Lasse bare var borte, at han bare forsvant i lse luften.
  • Ja, sprs nr vi fr tatt han.
  • Ja, sprs.

S langt borte fra stedet kjrer Lasse p en tom landevei. Han tenker ganske mye. Ikke p Nils, men p Line. Han tenker faktisk s mye at han blir sjokkert da han mister kontrollen over bilen og kjrer rett i grften. Det var glatt. Han begynner le, gr ut av bilen og prver f bilen opp igjen uten noe hell.

  • JEG ELSKER DEG LINE HANSEN! JEG ELSKER DEG! JEG VIL GIFTE MEG MED DEG! VIL DU DET? Jeg elsker deg!

S p nyttrsaften hos Line. Line feirer nyttr alene i r. Hun skulle ha feiret nyttr sammen med Christopher, foreldrene hennes har dratt bort i julen og kommer ikke hjem fr den 2. januar. Det er sen kveld og Line skal til gjre klart klesvasken til i morgen da noe faller ut av bukselommen p buksen som hun holder. Hun plukker det opp og ser at det er ett telefonnummer. Hun tar tak i mobiltelefonen sin og ringer det.

  • Hvem er dette?
  • Lasse?
  • Ja? Hvem er dette?
  • Det er Line.
  • Line, hvordan gr det med deg?
  • Er litt ensom.
  • Er du ensom?
  • Ja. Du voldtok meg aldri?
  • Jeg gjr ikke sant. Hvorfor trodde du at jeg voldtok deg da?
  • Jeg ble bare sjokkert over at jeg vknet ved siden av deg den dagen.
  • Det. Jeg bare sov med deg den natten. Ingenting skjedde og jeg snakker sant. S hvorfor ringer du?
  • Jeg vet ikke.
  • Hvor fikk du nummeret mitt fra?
  • Brre.
  • Han ville at du skulle ringe meg?
  • Nei, jeg tok det.
  • Du tok det?
  • Ja.
  • Er du en liten tyv som jobber innen politiet?

Line begynte smile.

  • S hvem feirer du nyttr med da? spurte Lasse.
  • Ingen.
  • Ingen?
  • Ja, foreldrene mine har reist utenlands.
  • Skulle gjerne ha invitert deg til hit som jeg er n, men?
  • Men hva?
  • Nei, jeg har jo nylig drept en person da. I tillegg til at jeg er etterlyst. Vi fr bare snakke med hverandre og nske hverandre godt nyttr.
  • Har jeg lov til sprre deg om noe?
  • Spr i vei.
  • Visst foreldrene dine fortsatt hadde levd i dag, hadde du vrt noe annet?
  • Det hadde jeg mest sannsynlig. Visst du og jeg hadde mttes s hadde jeg nok vrt snillere mot deg.

Line var stille en ganske god stund. Det var noe som Lasse la merke til.

  • Du er stille.
  • Jeg vil mte deg.
  • Du vil mte meg? Jeg vet ikke helt om det gr.
  • Vr s snill, bare en gang!
  • Ok, mt meg ved den nedlagte bensinstasjonen.
  • Jeg skal komme alene! sa Line og la p.

Hun lp ut av leiligheten og mot bilen sin. Turen til bensinstasjonen var lang og mrk. Da hun kom dit stod Lasse og ventet p henne. Hun gikk mot han og kysset han.

  • Sett deg inn i bilen, sa Lasse.

Line satt seg inn i bilen til Lasse og de kjrte av grde. Til det huset som Lasse holdt Line og Camilla fanget i. Deretter gikk de inn p soverommet og tilbragte natten der.

Dagen etter vknet Line opp med en klump i halsen. Lasse s hele tiden p henne.

  • Gr det bra? spurte Lasse.
  • Gr det bra? Jeg har vknet opp i en seng med en kriminell mann! Jeg har tilbragt natten med deg! Lagt med deg!
  • Line, du ville mte meg. Det m vre en grunn til det.
  • Ja, hva er den grunnen?
  • Hva visst jeg sier dette. Jeg er ferdig med alt det kriminelle.
  • Jeg tror ikke deg.
  • Line, helt siden jeg mistet foreldrene mine, har jeg savnet dem selvflgelig, jeg kjente dem nesten ikke. Jeg har aldri blitt konfirmert.
  • Hvorfor ikke?
  • For de fosterforeldrene som jeg bodde hos, var i 60 rene da jeg skulle bli konfirmant. De var gamle og slet med helsa.

Line s ikke p Lasse. hun s bare p den gr falmede dren. Lasse satt ved siden av henne og s p henne.

  • Line, jeg beklager. Jeg skal lage noe frokost til oss s kjrer jeg deg tilbake til bensinstasjonen.
  • Bare kjr meg tilbake.

Lasse s p Line, s steg han ut av sengen, fikk p seg klr, det samme gjorde Line. De gikk ut av huset, satt seg inn i bilen til Lasse. det var en stille tur tilbake til bensinstasjonen, men etter hvert kom de frem. Line begynte g ut av bilen til Lasse, men Lasse tok tak i hnden hennes.

  • Du m tro p meg.

Line s p Lasse en stund, han s litt urolig ut i blikket sitt.

  • Jeg skal tenke p det, sa Line og gikk ut av bilen.

Hun lp bort til bilen sin, satt seg inn, det var bitende kaldt i den, men det ble fort varmt i den da hun fikk startet den og kjrte bort. Lasse stod parkert p bensinstasjonen da hun kjrte bort, Line s p bilen hans i speilet mens hun kjrte bort. hun hadde trer i ynene, etter hvert s hun ikke bilen hans lenger. Da konsentrerte hun seg s godt som hun kunne over veien, helt til den klumpen som hun hadde i seg, absolutt ville ut. da stoppet hun bilen, og begynte grte. Hun grt ganske lenge, helt til hun hrte passasjerdren pne seg og hun ble trukket inntil noen. Hun reagerte det nesten ikke, hun holdt seg bare godt inntil personen, helt til hun roet seg ned, hun hikstet bare en god del da, s p personen som hadde satt seg inn i bilen hennes. Det var Lasse, han holdt henne godt inntil seg, og strk henne over hret.

  • Du snakker sant?
  • Ja, jeg er ferdig med det kriminelle. Jeg har ikke engang p meg noe vpen. Jeg vil bli noe annet.

Line s p Lasse da han sa det, s strakte hun seg opp mot Lasse og kysset han.

Slutt.

En med ett Julenske

23. desember. Lille julaften.

Det var morgen og Lasse l vken i sofaen. Han l og tenkte p det som skjedde kvelden fr.

Det er 8 r siden jeg har kjent noe slikt. Den flelsen kjenner jeg igjen. Jeg har hatt den fr, jeg har den n. Kjrlighet. Men det fles bare litt feil ut. Jeg er en som flykter fra politiet. Hun er politiet. Hun er i tillegg nydelig. Sara, hun minner meg om Sara. Vi hadde det s godt. Dette blir helt sikkert bare en engangsgreie som vi m holde hemmelig.

Lasse l i sofaen helt til Line kom inn.

  • Hei, Camilla sover fortsatt.
  • Hva med deg? Hvordan gr det med deg?
  • Det gr fint, sa Line og la seg vedsiden av Lasse.
  • Denne sofaen er ikke s srlig stor.
  • Det gr fint.
  • Jeg kan sikkert gjre meg tynnere, men da kan jeg ikke snakke, sa Lasse og trakk pusten. ? Jeg kan heller ikke puste.

Line strakte seg mot Lasse og kysset han.

  • Jeg tenker fortsatt p det som hendte i gr.
  • Du gjr det du ogs?
  • Ja, hr Lasse, jeg er veldig srbar akkurat n. Like etter at Christopher ble gravlagt s ville jeg ligge med mange menn.
  • Ville du?
  • Ja.
  • Ville du ligge med? Brre?
  • Ikke prv deg! Brre er gift! Han og kona hans venter barn om bare ett par mneder.
  • Ogs endte du opp med meg.
  • Jeg gr ut igjen til Camilla. Du kan begynne med frokosten.
  • , kom an da! Jeg beklager!

Line gikk ut p soverommet der Camilla var og Lasse begynte med frokosten.

Imens p politistasjonen kommer Brre gende mot kontoret sitt da han blir stoppet av Jens.

  • Hei, har du hrt det eller?
  • Hrt hva? spurte Brre.
  • Far vil gi Line sparken.
  • Hva?

Brre gikk mot kontoret til Tore. Jens s bare etter han. Da Brre kom inn p kontoret til Tore satt Tore og jobbet med pc-en.

  • Du vil gi Line sparken?
  • Ja, hva med det?
  • Line er gravid!
  • Barnet har en far.
  • Faktisk ikke! Christopher dde i oktober.
  • Av hva?
  • Han ble drept i krig! Visst du gir Line sparken s kommer hun til slite noe s voldsomt nr barnet kommer!
  • Greit! Jeg gir hun ikke sparken! Men jeg hper at hun kommer tilbake! Da hper jeg ogs at hun kommer tilbake levende!
  • Det er mange som hper det! sa Brre og gikk ut av kontoret til Tore.

Brre gikk ut i bilen sin og kjrte ut av byen. S ringte han til Lasse.

  • Savner du stemmen min? lo Lasse da han svarte.
  • Line, har du drept hun?
  • Line? Hvorfor tror du at jeg har drept henne da? Hva var det du sa i gr? Eller hva var det jeg sa i sommer? Du kjenner ikke meg i det heletatt, Brre Hoff.
  • Vi fant bilen til Line. Du hadde skrevet en lapp til oss der. At du ikke trengte hun. At du kom til drepe hun! Fordi hun jobber innen politiet!
  • , det ja. Ja, det stemmer vel, men s kom hun jo og begynte grte i armene mine, hun sa at hun var gravid, viste meg ett bilde. Det er en ting til du br vite om meg, Brre. Jeg dreper ikke kvinner som er gravide. Noen gjr det sikkert, men jeg gjr det ikke. Line lever, Camilla lever. De begge har det bra.
  • S du dreper ingen av dem?
  • Nei, det gjr jeg ikke. Men hva med deg? Noe nytt i livet ditt? Kjreste eller noe?
  • Jeg er gift. Du har til og med mtt henne.
  • Ja, det stemmer ja!
  • Ikke prv deg.
  • Der har vi det igjen.
  • Hva mener du?
  • Hvordan ble bde du og Tore politifolk.
  • Hva mener du?

Brre var irritert.

  • Spesielt Tore.
  • Hva mener du?
  • Da Tore hadde begynt p politiskolen hadde han en kjreste som het Ulrikke. Hun dde av en overdose. Lrerne og rektoren lurte virkelig p om Tore skulle fortsette p politiskolen fordi han visste ikke at Ulrikke gikk p narkotika. Det er bare noe du br se litt bort i, sa Lasse og la p.

Line hadde hrt det som Lasse hadde sagt til Brre.

  • Det er helt ufattelig!
  • Hva?
  • Han sprer dritt om faren din!

Line reiste seg opp fra sengen og gikk ut i stuen der Lasse var. Da Lasse s henne var hun alvorlig.

  • Hva?
  • Hva? Du sprer dritt om sjefen min!
  • Jeg sprer ikke dritt, det har faktisk skjedd, sa Lasse og gikk mot gangen.
  • , virkelig?

Lasse snudde seg mot Line igjen.

  • Du liker dette her!
  • Jeg liker hva?
  • Du liker ha makt over oss! Du liker at vi er hjelpelse! Du har dratt oss ut hit hvor det er de og ingen kan finne oss, for da tror du at det er bare s jvla trygt!
  • Line, Line, sa Lasse mens han gikk mot Line.
  • Hold kjeft! Ha deg bort fra meg!
  • Det er Camilla som har lrt deg det der!
  • Du tror det? I sommer ga du meg en jvla nakkesttte!
  • Du var i vertfall ikke gravid da!
  • Din jvel!

Line prvde g forbi Lasse men Lasse tok tak i henne og s henne rett inn i ynene.

  • Ja, jeg ga deg en jvla nakkesttte i sommer, ja, jeg liker ha makt over dere, f dere til fle dere redde! Jeg tipper at du aldri har sett faren din blitt skutt. Har du? Har du?

Da Line ikke svarte Lasse s kysset Lasse etter hvert Line. Line begynte sl p han og etter hvert slo Lasse henne ned.

En med ett Julenske

22. desember.

Det var tidlig morgen, Lasse l og sov fortsatt. Han var i ferd med vkne, s vknet han da han hrte at vasken p kjkkenet slo seg p. Han steg ut av sofaen og gikk ut p kjkkenet. Ikke en eneste sjel var der. Kjkkenvasken stod bare og rant av seg selv. Han slo den av og fant frem litt mat. S slo kjkkenvasken seg p igjen. Lasse begynte smile og slo den av igjen. Med en gang han tok hnden sin av kjkkenvasken slo den seg p igjen. Da begynte Lasse le.

  • Vel, hallo herr usynlig! Hva dde du av? Av trst?

Lasse slo igjen av kjkkenvasken og fortsatte med maten, men igjen s slo kjkkenvasken seg igjen p.

  • Ok, herr spkelse, jeg vil gjerne lage litt frokost til gjestene mine n. Dessuten har jeg begynt bli lei av dette n!

Lasse slo igjen av kjkkenvasken og kjkkenvasken slo seg p med en gang Lasse fjernet hnden sin. Da ble Lasse lei, han satt seg opp p kjkkenbenken, la hnden sin opp p kjkkenvasken og lot den ligge der ganske lenge. S fjernet han den etter at det hadde gtt litt over ett minutt. Da holdt kjkkenvasken seg avsltt.

  • Endelig, jeg er konge.

Lasse gjorde ferdig maten, la det p en tallerken og berte det ut p soverommet der kidnappingsofrene hans l.

  • Her, jeg skal hjelpe deg med tauene.

Kvinnen som han hadde kidnappet dagen fr, var vken, Camilla l fortsatt og sov. Lasse satt tallerkenene med mat ned p nattbordet vedsiden av henne, s lste han opp tauene rundt armene hennes.

  • Jeg spiser ikke det visst det er narkotika i det, sa hun.
  • Jeg er ikke en sann person.

Lasse gikk deretter bort til Camilla, han satt maten ned p nattbordet vedsiden av henne og prvde vekke hun.

  • N m du vkne, det er frokost.

Med ett tok Camilla tak i Lasse, men Lasse var altfor sterk for henne.

  • DU VIL DET ALTS? sa Lasse da han hadde satt seg opp henne.
  • HA DEG BORT FRA MEG!
  • Det gr ikke!
  • HA DEG BORT FRA MEG!

Camilla drev og klorte mye p Lasse.

  • Slutt med det der!
  • Ha deg bort fra meg da!
  • Camilla, kanskje vi heller kan snakke litt med Lasse istedenfor slss med han heletiden.
  • Hvorfor det?
  • Vr s snill, Camilla. Visst Lasse knyter opp tauene dine, lover du vre snill mot han da?
  • Kanskje.
  • Det holder ikke for meg! sa Lasse og steg av Camilla.
  • GREIT! Jeg skal vre snill mot deg!
  • Lover du?
  • Jeg lover.
  • Flott, jeg skal bare hente maten min frst, sa Lasse og gikk ut av rommet.
  • FAEN! HVORFOR KOM DU P NOE SLIKT!
  • Det er jobben min. Istedenfor slss med de kriminelle, s kan vi heller bli litt mer kjent med dem. I vertfall nr de er tatt.
  • Jobber du med faren min?
  • Det gjr jeg.

S kom Lasse inn igjen.

  • Holder du den?
  • Hvorfor setter du den ikke p nattbordet?

Lasse s litt p henne da hun sa det, s satt han tallerkenen sin p nattbordet ved siden av henne. Deretter gikk han bort til Camilla og lste opp tauene hennes.

  • Lover du vre snill n? spurte Lasse.
  • Jeg skal i vertfall ikke drepe deg.

Lasse satt seg i midten av sengen og Camilla satt seg litt mer opp. Lasse strakte seg bort til maten sin og begynte spise. Det var stille i en liten stund.

  • S hva vil dere snakke om?

Da ble det mer stille, Lasse begynte spise litt, mens kvinnene bare var stille.

  • Hvorfor kidnappet du oss? Er det fordi du vil ha oppmerksomhet? Eller er det fordi du er en jvla ensom mann som bare trenger litt kjrlighet? Jeg lurer p hva foreldrene dine tenker akkurat n jeg!
  • CAMILLA, NEI!

Hun lente seg over fanget til Lasse for f Camilla til slutte snakke, men Lasse hindret henne.

  • Nei, la hun fortsette snakke. Kanskje jeg da har en grunn til drepe henne.
  • Hva mener du?
  • Lasse har ikke foreldre! Han var vitne til se faren sin bli skutt da han bare var en liten gutt! Ett par dager senere?
  • Tok moren min selvmord. Du har sagt nok. Dere begge har sagt nok!

Lasse gikk ut av sengen og ut av rommet. Det var stille i rommet, bare noen hulkelyder kom fra den kvinnen som Lasse hadde kidnappet dagen fr.

  • Det er derfor du er kidnappet, hulket hun frem.
  • Hva?
  • Faren din jobbet med saken. Lasse vil ha den siste igjen levende morderen. Nr han fr han, s slipper han deg fri.
  • Virkelig? Hva med deg?
  • Jeg vet ikke, jeg tror han ikke har bruk for meg, jeg hper bare at han ikke dreper meg.
  • Han gjr sikkert ikke det.
  • Eller skader meg.
  • Line, hva er det?
  • Jeg er gravid! Jeg venter barn i juni.

Imens p politistasjonen er Tore ganske irritert. Han gr frem og tilbake p kontoret sitt idet Brre kommer inn.

  • Hei, hvordan gr det?
  • Line, du sa at hun var syk i gr!
  • Hun ringte meg og sa at hun var syk! Hun hrte ogs drlig ut!
  • Hvordan drlig ut?
  • Hes, slapp, jeg kan ikke beskrive alt, men hun hrtes drlig ut!
  • OGS DRAR HUN UT P EN BILTUR OG BLIR KIDNAPPET AV LASSE URDAL?!
  • Jeg vet, hun ly om at hun var syk!
  • DU KAN BANNE P OM AT HUN LY! HUN SATT SEG SELV I FARE! KANSKJE TIL OG MED LASSE DREPER HENNE!
  • Vi holder p med finne bilen hennes.
  • Som om det vil hjelpe. Ha deg ut! sa Tore og Brre gikk ut av kontoret hans.

Han gikk ikke tilbake til kontoret sitt. Han gikk ut i bilen og kjrte ett lite stykke ut av byen.

Lasse satt i stua da mobiltelefonen hans begynte ringe, han plukket den opp og begynte le da han s nummeret.

  • Brre Hoff, min gamle venn!
  • Vi er ikke venner. Line, hvordan gr det med henne?
  • Line? Hyggelig dame, det er hun virkelig. Hva, er du redd for at jeg skal drepe dem begge?
  • Hva var det du sa til meg tidligere i r? Du kjenner ikke meg i det heletatt, Brre Hoff. Jeg tror du ikke kommer til drepe dem, Lasse.
  • Var det det du ville snakke om?
  • Jeg ville egentlig snakke om Terry Rodgers.
  • , han, er ikke han dd da?
  • Du ble kidnappet av han.
  • Ble jeg?
  • Vi fant blodet ditt i bagasjerommet p bilen hans.
  • ? Fant dere noe annet?
  • Skulle vi ha gjort det?
  • Jeg vet ikke, men jeg kan gi deg ett lite hint om hva det er. Det er lite, rundt og spisst, sa Lasse og la p.

Brre satt der i bilen nysgjerrig. Lite, rundt og spisst. Han kjrte dit som de oppbevarte Terry Rodgers? bil. Han pnet bagasjerommet og gjennomskte den grundig. Ingenting.

  • Reservehjulet.

Bilen hadde ikke noe reservehjul, det var bare ett stort tomt rom med en lite, rundt og spiss gjenstand i seg. Brre plukket den opp og s at det var en kule med blod p. Skjt Terry Lasse ogs mens han holdt han til fange? Brre sjekket blodet p kulen, kulen var ikke alt for skadet, han fant ut at den kom ifra en Remington rifle. Blodet tilhrte Lasse ja, men det var gammelt. S fikk Brre en telefon fra Jens.

  • Brre Hoff.
  • Vi har funnet Line sin bil. Radiatoren p bilen er gen. Det er noe annet ogs.
  • Hva da?
  • Lasse har bestemt hvor vi skal mtes og han kan f Nils Falken. Han gjorde det med Line sin bil.
  • Er det noe annet jeg br vite?
  • Han skrev p en lapp at han ikke har noe grunn til la Line f leve siden hun er politi. Vi fr i vertfall tilbake Camilla p Julaften.
  • Ok, takk, sa Brre og la p. ? da er hun allerede dd da.

En halvtime senere kommer Line ut av soverommet som hun og Camilla er inne p. Lasse sitter ute i stuen og ser at hun kommer ut.

  • Inn igjen p soverommet! sa Lasse strengt.
  • Vr s snill, jeg m snakke med deg.
  • Inn igjen p soverommet!
  • Vr s snill.

Line var p grten, Lasse bare stnnet og tok hun inn p soverommet igjen.

  • Hva vil du snakke om?
  • Bare oss to.

Lasse ble mer irritert og gikk bort til Camilla. Han tok tak i noe tau og bandt henne fast til sengen.

  • Bare slik at du ikke stikker av!

S gikk Lasse mot Line og tok hun hardt i armen. De begge gikk inn i stuen.

  • Hva er det?
  • Hva har du egentlig tenkt til gjre med meg?
  • Jeg trenger deg egentlig ikke, men du er ett vitne. Du kan si saker og ting. Du er i tillegg fra politiet.

Line begynte grte.

  • Hva er det da?
  • Har du tenkt til drepe meg?
  • Visst jeg m, s m jeg det.

Line fiklet nedi lommen sin etter ett bilde, da hun fant det la hun det p fanget til Lasse.

  • Hva er dette?
  • Dreper du meg, dreper du ogs ett barn!
  • Du er?
  • Jeg er gravid!

Lasse s litt frem i stuen. Han reiste seg opp fra sofaen, la ultralydbildet ned ved siden av Line som grt. S snudde han seg mot Line.

  • Hva med faren til barnet?
  • Han ble drept i krig i oktober! Vi skulle gifte oss i mai.

Lasse gikk bort til Line, satt seg ned p knr og trstet hun. Line grt ganske mye, s etter hvert s satt Lasse seg ved siden av henne og trstet henne. Da Line s opp i ynene til Lasse smilte han litt.

  • Jeg skal ikke drepe deg. Slapp av.

Line smilte litt, fr hun kysset han. Kysset varte ikke s srlig lenge fr Line rev seg bort fra Lasse.

  • Jeg beklager! sa Line og begynte g mot gangen.

Lasse tok tak i henne fr hun hadde kommet til gangen. Han kysset henne og hun protesterte ikke. S lot han hun f g. Lasse stod der i stuen helt alene etter at Line hadde gtt.

  • Det der var noe jeg trengte!

En med ett Julenske

21. desember.

Line vknet tidlig denne dagen. Hun s p klokken og den var 06:17. Hun spiste litt frokost, stelte seg, s ringte hun til Brre.

  • Hei, Line.
  • Hei, Brre. Jeg kommer ikke? p jobb i? dag. Jeg er?drlig.
  • Du er drlig? Ja, du hrtes ikke s srlig frisk ut. Ta en fridag, jeg sier ifra til Tore. Vi klarer oss uten deg i vertfall i en dag.
  • Tusen takk.
  • God bedring, sa Brre og la p.

Imens hadde Brre akkurat kommet p jobb. Han gikk mot kontoret til Tore der bde Tore og Jens satt.

  • God morgen, sa Tore.
  • God morgen. Line er syk i dag.
  • Er hun syk?
  • Ja, hun ringte til meg n nettopp. Har dere funnet ut hvor Camilla ringte fra?
  • Nei.
  • Da m vi bare finne ut hvor Camilla ringte fra.

Lasse var opptatt kvelden fr, med hamre noen planker foran vinduene, i tilfelle hun skulle klare komme seg ls igjen. Lasse kom inn p soverommet som hun l p, med litt mat.

  • Jeg stoler ikke p deg, s jeg mater deg selv. Spis, sa Lasse og rakte Camilla en brdskive med ost p.
  • Jeg er ikke sulten.
  • Vil du sulte i hjel eller?
  • Da trenger jeg i vertfall ikke vre med deg.
  • Den svei, greit, sa Lasse og gikk ut av sengen.

Han satt maten til Camilla tilbake p kjkkenet og satt seg deretter ut i stuen.

Imens p politistasjonen kommer Brre inn p kontoret til Tore nr Tore snakker med noen i telefonen.

  • Men la meg f finne henne! Ok! Du kan ikke hele tiden ringe meg!

Tore la p og s deretter opp p Brre.

  • Hvem var det?
  • Ivar.
  • Ivar? Er ikke det barnebarnet ditt?
  • Han ringer meg heletiden og spr hvor Camilla er!
  • Han savner hun. Ok?
  • Jeg vil bare finne henne. Jeg vil bare ha hun tilbake.
  • Det vet jeg, Ivar vil det ogs.
  • Jeg har ikke hrt noe fra Lasse. Vi vet ikke hvor hun ringte fra. En de plass, med bare noen hus og en bensinstasjon.
  • Vi vil f hun tilbake. Hva med Nils Falken?
  • De driver og jobber med det, de vet ikke hvor lang tid det vil ta, men det vil ikke ta s srlig mye lang tid, sa Tore.

Noen timer senere ringer telefonen som ble funnet i jakthytta til Lasse. Tore svarer ikke s srlig fort.

  • Det er lengesiden jeg har hrt noe fra deg, sa Tore da han svarte.

Lasse begynte le.

  • Vet du hva jeg har funnet?
  • Hva?
  • La oss leke en liten lek. Hva har fire hjul, en motor, ett karosseri og ett motorproblem?
  • Bilen din kanskje?
  • Nei det er ikke bilen min. Det er en ganske ny bil. Bilen har fortsatt motorproblemer.
  • Hva vil du med dette?
  • Er kollegaene dine der med deg?
  • Ja.
  • Sl p hyttaleren p mobilen.

Da slo Tore p hyttaleren p mobilen.

  • Er den p n?
  • Ja.
  • Flott. En kvinne slet med bilen sin i dag. Jeg tror dere vil hre stemmen hennes, sa Lasse.

Han la mobilen mot ret til kvinnen.

  • HAN HOLDER OSS I ETT?

Da tok Lasse mobilen bort fra ret hennes og la fort p.

  • Smart, men ikke smart nok!    

En med ett Julenske

20.desember.

Klokken var halv 4 om natten og Camilla var lys vken. Det var mrkt i stuen og ute. Hun frs ikke s srlig men hun var bundet fast til sofaen som var hard som bare det. Hun ville ikke vre her mer, tauet var ganske langt s hun prvde f det opp med neglene. Det tok lang tid.

Faren din m gi meg noe frst, s kan du g.

Faren til Camilla var ikke rik og Camilla trodde at Lasse var ute etter penger. Endelig etter en god stund fikk hun opp tauene rundt hendene. Da begynte hun med de som var rundt fttene. De var enkle f opp. Hun kom seg opp fra den harde sofaen, fant en gammel spisestuestol og knuste stuevinduet med den. S krp hun ut fra vinduet, la de barbeinte fttene i den iskalde snen og lp bort fra huset. Hun s seg ikke tilbake.

Noen timer senere stod Lasse opp. Han stelte seg og gikk ut i stuen. Da fikk han ye p den tomme sofaen. Han s mot vinduet, det var knust og mye sn hadde kommet inn.

  • FAEN! HELVETE!

Lasse lp mot inngangsdren, lste den opp og lp mot bilen. Omrdet her var ikke s srlig stort, det var ogs de.

Imens p politistasjonen kommer Brre og Line inn p kontoret der Tore og Jens sitter.

  • Har Lasse ringt? spurte Brre.
  • Nei. Dere fant jo mye blod i jakthytta til Lasse. Hvem tilhrer blodet til? Det offeret er i vertfall ddt.
  • Det har du helt rett i, det offeret er ddt men det er ikke menneskeblod.
  • Er det ikke?
  • Nei, det er blod fra hjort. Lasse m ha vrt heldig og ftt seg en hjort.
  • S han holder p med det enda alts.
  • Holder p med hva? undret Line.
  • Han gr p ulovlig jakt. Han har gjort det i ett par r. Han har ikke jaktlisens.

Imens har Camilla kommet til ett stort hvitt hus. Hun lper opp trappen og banker hardt p inngangsdren.

  • HALLO! HJELP! HAN KOMMER TIL DREPE MEG!

Camilla setter seg grtende ned p trappen. Huden hennes er helt rosa fordi hun fryser s mye, men hun drives av sitt eget adrenalin.

  • Er det ingen som bor her? NEI! NEI! SKJERP DEG CAMILLA! DU SKAL HJEM!

Camilla tittet inn igjen i det hvite huset. Hun syntes at hun s noen der inne s hun prvde f opp inngangsdren. Den var lst, s da knuste hun ett vindu p dren og lste opp dren. Huset var helt tomt, bare ett par pledd, noen gamle sko, gamle tykke sokker og en tykk jakke. Hun tok dem p seg og lp fra huset. Inn i den tykke skogen som var bak det hvite huset. N var ikke huden hennes s rosa lenger.

P en nedlagt kro kommer Lasse kjrende. Han stopper bilen utenfor kroen, gr ut av bilen og sparker inn dren til kroen.

  • ER DU HER?!

Lasse var irritert.

  • Selvflgelig s svarer hun ikke visst hun er her! Tenk!

Lasse gikk gjennom kroen, den var helt tom, det eneste som var der var noen fugler som hadde skt ly for snstormen som skulle komme i natt. Lasse gikk ut igjen av kroen, satt seg inn igjen i bilen og kjrte av grde.

Imens hadde Camilla kommet til ett annet hus. Dette huset var ogs helt tomt. Huset var lite og gult, malingen flasset ganske mye p huset. Hun s inn i huset og s en gammel telefon. Da brt hun seg inn i huset. Gikk bort til den gamle rde telefonen, plukket opp rret og fikk ikke noe summetone. Telefonen var dd. S med ett s hun en bil. En grnn bil, hun fikk panikk og lp ned i kjelleren. Hun var der nede i 10 minutter fr hun kom opp igjen. Det var ingen andre i huset en hun. Hun gikk ut av huset og lp videre. De neste husene som hun kom til var ogs tomme. Ikke en eneste sjel eller mbel var der.

Lasse derimot hadde kommet til en nedlagt matbutikk. Han hadde klart bryte seg inn og lette n rundt omkring i lokalet etter Camilla. Han s ogs veldig mye andre interessante ting. Han pnet et kjleskap som ikke hadde vrt i drift i ett par r og tok ut en kartong med melk.

  • Best fr oktober 1978. Har dere hatt det travelt her eller? Vil ikke engang prve drikke denne melken!

Lasse satt fra seg den gamle melken og fortsatte lete etter Camilla. Hun var ikke inne i butikken, s nr Lasse satt seg ut i bilen, begynte han virkelig tenke.

  • Kom an da, kom an, hvor kan hun ha dratt? Jeg er ett geni!

Lasse startet bilen og begynte kjre.

Camilla hadde n kommet til en nedlagt bensinstasjon. Hun tittet inn i bensinstasjonen og det var mrkt som bare det der inne. Hun underskte omrdet utenfor og s en telefonkiosk. Hadde hun penger p seg? Det hadde hun ikke, hun lette etter penger rundt omkring p bensinstasjonen. Inne i bensinstasjonen s hun noen penger. Hun klarte komme seg inn og fikk tatt pengene. S lp hun bort til telefonkiosken, la pengene inn og ringte til Tore. Takk og lov for at telefonkiosken virket.

  • Hallo?
  • Far?
  • Camilla?
  • Ja, jeg har kommet meg ls. Jeg vet ikke hvor jeg er, men det er ganske de her.
  • Ser du noen skilt?
  • Nei, det gjr jeg ikke. Jeg er p en gammel bensinstasjon, den er helt sikkert datert tilbake til 50-tallet eller noe slikt.
  • Har han gjort deg noe?
  • Nei, det har han ikke. Bare at han kidnappet meg. Jeg vil hjem.
  • Jeg skal f deg hjem. Beskriv hvordan landskapet ser ut der.
  • Det er mye skog her, mye fjell. Lite hus. Jeg tror det ikke er noen som bor her.
  • Nei vel, jeg skal f deg hjem. Bare hold deg unna han. Jeg hper at du klarer det. Men jeg lover ingenting.
  • Jeg er glad i deg far.
  • Jeg er glad i deg ogs Camilla.

S la Camilla p.

  • Du vet at denne plassen er de? Det er bare deg og meg som er her akkurat n?

Camilla ble skremt av stemmen og snudde seg. Bak henne s stod Lasse.

  • Ha deg bort fra meg!
  • Det vet du at det er umulig for yeblikket.
  • La meg g!
  • Det vet du at det ikke gr. Jeg har vrt bekymret for deg! Hvor har du vrt?
  • Du vil bare ha penger fra far!
  • Nei, jeg vil ikke det. Men du m vre kald, la meg f deg hjem igjen, sa Lasse og tok tak i Camilla.

Camilla sparket Lasse ganske mye helt til Lasse fikk lagt hun i baksetet og bandt hun.

Sent p kvelden Er Line p vei hjem igjen da hun fr en telefon.

  • Hallo?
  • Hei, er det Line jeg snakker med? spurte en liten guttestemme.
  • Ja, hvem er dette?
  • Ivar, har du funnet mamma?
  • Nei beklager, vi har ikke funnet henne enda.
  • Er hun dd?
  • Det er hun ikke.
  • Kommer hun hjem til jul?
  • Det gjr hun helt sikkert.
  • Lover du?
  • Jeg lover.
  • Tusen takk, sa Ivar og la p.

Line satt i bilen sin foran leiligheten sin. I passasjersetet ved siden av henne l filen av Lasse Urdal. Hun plukket den opp og s litt p den.

  • Hvorfor gjr du dette? sa Line mens hun s p bildet til Lasse.
Les mer i arkivet Juni 2018 April 2018 Mars 2018